Januar
Ruth Linea har flyttet til Bergen og er i ferd med å etablere seg der. Januar ble kald, med mye snø på Rekdal i forhold til resten av landet. Men vi har nytt og varmt hus, og trives godt i vinterværet nå.

Februar
Jeg strever med homofilidebatten.

Hvordan startet reformasjonen?

Dr. Martin Luther hadde en syklig angst for å brenne i helvetet. Men så oppdaget han Romerbrevet kapittel 1, v 16-17. Dette reddet ham og var nok til at reformasjonen så sin dag. Ganske sprødt. Mange vil nok protestere på en så enkel fremstilling. Likevel er den sann. Den som protesterer på denne sannhet, er i så fall på nivå med jærbuen som ble konfrontert med at Jesus drakk vin; ”me veit at det står der, men me likar det ikkje”.

 

Så Luthers teologi er basert på ”Sola Scriptura” – ”Skriften alene” – og med rettferdiggjørelse ved tro som fundament. Ingen diskusjon.

 

Dette vet enhver prest og biskop i Den Norske Kirke, inkludert Sturla Stålsett, Solveig Fiske, Thor B Jørgensen og et hav andre. Likevel velger samtlige de å se bort fra versene 26 til og med 32 i det samme kapittel når det gjelder homofili. I disse versene er Paulus vel så klar i homofilispørsmålet som han er i versene 16 og 17 med hensyn på rettferdiggjørelse ved tro.

 

Hva skal vi kalle dette? Vi lar Bibelen svare på spørsmålet med vers 32 i det nevnte kapittel:

 

Disse kjenner Guds rettferdige dom, og de vet at de som driver med den slags (homofili), fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare det samme selv (vi har homofile prester), men de gir også sin støtte til andre som gjør det.

 

Kan vi leve med to syn i homofilispørsmålet?

Selvfølgelig ikke. En kirke som ikke i sin helhet tar avstand fra synd, er ikke frelseren verdig. Det blir mindre og mindre konfortabelt, eller rettere sagt ”mer og mer klamt” og være medlem av en slik kirke. I min barndom trodde jeg at Den Katolske kirke var ”den store skjøge”. Slik jeg ser det nå, er det snart bare katolikkene som står på den bibelske og apostoliske tradisjonens grunn. Det er skremmende.

 

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme i en slik situasjon. I dag leser jeg i avisen ”Dagen” om hva hva pastor Andreas Hegertun i Filadelfia Oslo ser som de 10 viktigste trendene i kristne menigheter de nærmeste årene:

 

Etter at den svenske pinsevennen Peter Halldorf kledde seg i munkekappe har en rekke skandinaviske kristenledere fått øynene opp for kirkefedrene, og fått behov for å finne sin plass i kirkehistorien. Om ikke alle går så langt som Ulf Ekman, vil definitivt mange grave frem ord, begreper og tanker fra kristendommen i tidligere tider. Vi får høre mer om neo-liturgisme og ny-monastiske bevegelser.

 

Han kan ha rett. Om ikke alle går så langt som Ulf Ekman, så kan det hende at jeg er en av dem som ikke har noe annet valg og må gjøre det samme.

Januar

Så er det nye året i gang. Ruth Linea har fått bekreftet at det vi fryktet med hensyn på plagene hennes ser ut til å være tilbakelagt. Det gleder vi oss stort over. Så har vi feiret Vivians 60 årsdag med hennes søsken og nære venner. Hun er vel verd en feiring den damen. Det er ikke alle som har så mange kall her i livet som henne. Kall til dialysesykepleier, kall til mor, kall til organist, kall til å hjelpe alle.

Vinteren har så langt vært mild mot oss, og vi merker allerede at det er lysere tider nå den 17. januar. Den første delen av måneden har jeg hygget meg med Eneboerliv av KAP. Du finner et utdrag av boken nedenfor min dagbok. Les og kos deg.

Februar/Mars

Så er også vintermånedene tilbakelagt, samt den første vårmåneden. I år hadde vi kanskje mest vinter i mars. Men det har skjedd før. Og mild har vinteren uansett vært.

Det ble lite tid til å være på Gålå med familien i vinter (jeg har selvsagt brukt Toppatunet en masse i jobbsammenheng). Men vi får i alle fall noen få dager i sammen på fjellet i påsken, i og med at Vivian har litt fri i begynnelsen av påsken i år. Men fra skjærtorsdag blir vi uten mor på fjellet.

Så brygger det opp til siste rest når det gjelder restaureringen av Rekdalsbakken. I uke 16 eller 17 er Paul Morten på nytt i gang med sine folk. Vi gleder oss til å få satt en sluttstrek. Når mai er over, tror jeg huset er som nytt. Det blir en opplevelse.

Den 30. mars feiret vi forresten tante Solveigs 85- års dag hos Anne Marie på Jahr Gård i Rælingen. Det var en hyggelig aften, og tante var som alltid i god form tross høy alder.

April/Mai

Påsken ble god på fjellet. Øyvind, Sverre, Arve og jeg fikk oss en flott skitur på Langfredag inn til Lauåsen. Mer er det ikke å si om påsken. Feriedager på fjellet uten Vivian er egentlig ikke så greit. Jeg gjør ikke mer av den øvelsen. Så snart påsken var over dukket Paul Morten, snekkeren vår opp. Og her på Rekdal går det fremover hver uke. Men Paul har fått noe mer trøbbel i et annet prosjekt enn han hadde regnet med, og det betyr at han i oppstarten nå har vært mindre her enn planlagt. I skrivende stund, 17. mai, tror jeg vi er godt inne i juni måned før siste spiker er på plass. Men bra blir det.
Våren har vært kald. Det er enda ikke noen varme å snakke om. Og mye nedbør har vi hatt. Ellers er det lite nytt å berette fra livet på Rekdal. Det går sin gang med alt for mye arbeid for oss begge to. Vi lever ikke livet sakte nok. Det går for fort.

Juni/Juli

I dag skriver vi 18. juli. En ferieuke er gjort unna. Den første uken i Juni med surt og kaldt vær besøkte vi i henhold til tradisjonen Steigen. Hyggelig som alltid. Onkel Peder er still going strong. Han nærmer seg 96. Et æventyr.

Rekdalsbakken er nå ferdig restaurert. Vi putler med rest- og pyntearbeider etter fantastiske håndverkere.

Denne helgen starter Vivian sin ferie. Og det ser også ut til at jeg skal få noen feriedager. Neste helg skal Vivian, Arve, Jens Petter og jeg til Finnøy i Ryfylke og til Peder Andreas sitt bryllup. Han gifter seg med en dame som heter Målfrid. Hun har jeg bare hørt om, men ikke hilst på. Det blir jo hyggelig å se henne i live. Ruth Linea skal i et annet bryllup her i Ålesund.

Vi avslutter bryllupsraidene med å samles to døgn på Alexandra. Det ligger et par skattepliktige gullkort klare til det besøket. Hele familien gleder seg over denne tradisjonen. Været betyr lite for Alexandrabesøk. Der er det nok mat, varme og vann innendørs til å nyte livet. Noen Gålåtur er ikke på agendaen. Men Toppatunet står i alle fall klart for storinnrykk av Argusfolk i August måned.

Rago, Jens Petters nydelige, koselige, snille og oppdragne Gordon Setter er på ferie hos oss, og Ruth Linea koser seg nesten ihjel med ham denne uken. I morgen kommer Jens Petter fra Hedmarktoppen og hit til Rekdalsbakken på ferie. Han blir to uker i  sammen med oss. Hva Arve gjør i sin første ferieuke vet vi enda ikke. Men han skal uansett være med i brylluppet på Finnøy og til Alexandra Hotell i Loen. Deretter til Rekdal.

Lørdag den 8. august skal Vivian vikariere som organist i et bryllup i Geiranger Kirke. Vi planlegger da en helaften på Union Hotell etterpå, og deretter fjelltur i Geiranger på søndag dersom været tillater det. Men det vet vi lite om. For:

Fortsatt venter vi på sommeren!!!

Den kom egentlig ikke – bortsett fra noen dager i august og september. Og for å avslutte sommeren:
Den gikk som planlagt. Peders Målfrid var en festlig dame fra en festlig familie, jeg tror han traff godt der. I alle fall hadde jeg en flott opplevelse med et bryllup uten en eneste forpliktelse til å gjøre noe annet enn å være Arild. I tillegg fikk vi ett unntak; at det ikke ble noe helaften på Alexandra etter Vivians spel i Geiranger kirke, men aftenen ble på Geiranger Hotell etter et mellomspill med fottur opp til Storsæterfossen sammen med Unni Lise og Frank.

September/oktober

September startet med «Tur for endre herrer» til Geiranger uten Thom Jakob. Thora, hans mor på 94 er skrøpelig, og de er urolige for at noe skal skje i disse dager. Nå gikk det heldigvis over. I tillegg er hun nå trygt plassert i institusjon og blir tatt hånd om av folk som kan slikt. Det er godt å vite. Men Gunnar og jeg kunne jo ikke bare oss og reiste alene med veglause garder i sikte, samt en vond venstrefot på slep for meg. Det var ikke bare ei ku laus. Og den siste lause kua fant jeg på vei opp til Storsæterfossen for andre gang i år. Foten var ikke til å diskutere med. Den hadde sagt sitt, og ville ikke forstyrres. Men likevel – en perfekt tur på alle måter fra torsdag til søndag, godt beskrevet i min private dagbok med tilhørende bilder fra turen.

Oktober startet med en helt annen opplevelse. Vivian og jeg reiste til Lindos Blue Hotell på Rhodos. Et herlig sted dette Lindos Blue. Perfekt hotell for bading, lesing og avslapping. Jeg anbefaler stedet og hotellet, men ikke meg selv som reiseselskap. Det må da være kjedelig å reise sammen med en mann som helst bare vil bla i en bok og reflektere over tekster. Når det er sagt må jeg skynde meg å legge til; Vivian påstår at det går helt fint. På slutten av ferien begynte til og med min venstre fot å delta i samværet. Den hadde da vært i tenkeboksen i over en måned.

Høsten har ellers vært mild og uendelig god mot oss. På alle måter. «Count your Blessings, name them one by one».

Toppatunet brukes nesten ikke privat. Det er synd. Jeg trives der. Og du verden hva det betyr for min reisevirksomhet i Argus. Så noen opphør av kontrakt ligger ikke i lufta.

November
En stille og mørk måned. Også for kirken og samfunnet:

Det vil koste å fremme denne trosbekjennelsen. Frelsen er gratis – men den er ikke billig!

• Ekteskapet er pr. definisjon en skaperordning for mann og kvinne
• Relasjonen mellom mor, far og barn er unik og vesensforskjellig fra alle andre relasjoner.
• Barn har en medfødt og gudegitt rett til sin egen mor og far.
• Mor og far er unike personer i et barns liv. Verken mor eller far er overflødig.
• Barn er en gave, ikke en rettighet for voksne å skaffe seg, dvs. som planlagt farløse eller morløse barn.
• Det er en kulturell katastrofe når sæd og egg, donorer og surrogatmødre på barnemarkedet blir sidestilt med mor og far.
• På sikt vil denne barnefiendtlige ideologien få uoverskuelige konsekvenser for synet på barn og menneskeverd, relasjoner og slektskap, foreldreskap og ekteskap.

Desember
Julemåneden ble avviklet på tradisjonelt vis med famile og venner hjemme på Rekdalsbakken.

 

av

Kjell Arild Pollestad, bokorm og løsgjenger, en av vår tids beste samfunnsrefsere.

 

Når du kjenner deg igjen – er littaraturopplevelsen sikret.

 

Viktige og festlige poeng fra boken:

 

Arbeidskirker

Når man på et vanlig norsk tettsted får øye på en bygning som i formen ikke knytter seg til noen tradisjon, men spriker i alle retninger og kunne ha vært alt fra en gigantisk transformatorkiosk til et skihopp, vet man at det er den lokale ”arbeidskirken”, reist som et monument over en arkitekt ingen lenger husker navnet på, men som etter bygget å dømme må ha vært lite innforlivet med den kristne tradisjon og symbolverden. Jeg blir agnostisk stemt straks jeg kommer inn i slike kirker, med stoler som ville passet bedre på en kafe` og grelle lysbildeskjermer til formidling av salmeskatten.

 

Bibliotek

Gamle bøker dufter ikke bare av ærverdig støv, men bringer med seg en velgjørende atmosfære av gammel lærdom og opplyst enevelde.

”Vi slapp ikke inn i huset. Jeg skulle gjerne ha sett bokhyllen, for jeg så i blikket hans, og hørte det i tausheten, at den var stor”.

 

Troskap

Enhet og samhold er ikke tuftet på like meninger, men på en en felles tro som er sterkere enn alt som kan skille. Derfor er jeg fremdeles i enhet med biskopen. Han satte meg i gapestokken. Om jeg mistet Bernt som venn, er han fremdeles min biskop og gjenstand for min daglige forbønn. Jeg har flere venner som ikke skjønner en slik troskap mot en institusjon som har gjort meg så mye ondt. Men sannheten er at det heller ikke finnes noen institusjon som har gjort meg så mye godt.

 

Kristelig uvitenhet

Pollestad: Jeg var innom Krogedal kristlige bokhandel på jakt etter en spesiell utgave av Snorres Kongesagaer. Er det ei bok? Spurte ekspeditrisen.

 

AG: Jeg gikk nok omtrendt samtidig selv til Bok og Media i Ålesund, men jeg spurte etter Pollestadutgaven av Snorre. Den er nylig utkommet, sa jeg. 

• – Hun gikk til PC-en og studerte litt: Vi har den bare som klassesett i engelsk utgave altså….(tygg, tygg, tygg)
• – Nei, nei, jeg snakker om Pollestads nye oversettelse til norsk fra gammel Islandsk. Det er helt nylig utgitt på Gyldendal. 
• – Hun studerte litt mer i sin PC, men konkluderte med at jeg bare kunne få den på engelsk. Jeg gav opp. Et besøk hos Haugenbok på nett løste denne som de fleste andre forespørsler. Jeg hadde bare dårlig tid denne dagen, og ville ha den med en gang. Dårlig tid er en dårlig ide.

 

Uvitenheten lever i fred med alt og alle og skammer seg aldri. Den ser ingen grunn til det, aller minst når den er ”kristelig”.

 

Politisk korrekte bedrevitere

Grunnen til at nobelprisen aldri falt på pave Johannes Paul 2., var ikke at han ikke var stor, men at prisutdelerne var så sørgelig små. De fikk en støkk i seg da Moder Teresa takket for prisen med en moralpreken som ikke falt i god jord. Den bittelille, men så uendelig store nonnen fra Albania, tok opp vern om det ufødte liv mitt i ansiktet på de politisk korrekte bedreviterne her i landet så det gikk kaldt nedover ryggen på dem.

 

De samme ”politisk korrekte” har fått kongen til å legge bort den høyreiste gamle tiltalen ”Kjære landsmenn” til fordel for ”kjære alle sammen”. Det er trist at  noen vil sosialdemokratisere den fantastiske institusjonen som det norske kongedømmet er – inkludert Ingerid dronningspire.

 

Symbol for nasjonen

Statministeren er helt irrelevant som symbol for nasjonen. Det kan bare kongen være, eller kromprinsen. Kanskje grunnen til at jeg mener det er at vi som fremdeles holder fast ved religionen, er oss mer bevisst på hvilken kraft som ligger i nedarvede symboler.

 

Trangen til adspredelse

Å lese en kriminalroman eller se en fotballkamp kan være underholdende mens det står på, men er egentlig like bortkastet tid som å legge kabal. Trangen til adspredelse er et uttrykk for menneskets nød og elendighet.  Vi søker adspredelse for å slippe å ta virkeligheten inn over oss. Våre helsemyndigheter kjøpte 3 millioner vaksiner i 2009 mot ”svineinfluensaen”. Det kostet landet 200 millioner kroner. Så irrasjonell blir frykten i et samfunn der vi er så innsauset i offentlig vrøvl at ingen får fred til å tenke det Kierkegaard har kaldt ”dødens tanke.”

 

Frustrerte lærere

En frustrert lærer uttrykte seg slik; det finnes faktisk grenser for hva man skal finne seg i…

… og det er her hun tar feil. Det finnes ikke lenger grenser. Vi må enten finne oss i hva som helst av livsfornektende vrøvl, eller trekke oss helt tilbake.

 

I min alder er det dessuten en påkjenning bare å se gutter med lue på hodet innendørs. Det er et symbol på et skolevesen og en oppdragelse som har kapitulert.

 

Fred og ro?

Menneskene tror at de i all oppriktighet søker fred og ro, men er i virkeligheten bare opptatt av at det må skje noe.

 

Mattilsynet

Fjellet er snart tomt for sauer og kyr, budeiene er døde og den gode osten de laget forbudt av Mattilsynet.  (Anne Marie – hvor er du?)

 

Respekt for religionene

Jeg tror fullt og fast at Jesus er veien, sannheten og livet, men jeg er ikke blind for alt som finnes av sannhet, skjønnhet og visdom i all ekte menneskelig søken. De som oppriktig søker Gud, vil finne noe de kan kjenne igjen i alle disse store religiøse tradisjonene.

Noen konklusjon trekker jeg ikke i mine foredrag, men jeg håper den tanken streifer enkelte av mine tilhørere, at alle disse tradisjonene er nærmere virkelighetens verden, og mer i samsvar med menneskets verdighet, enn hele den snevre gudsfornektende velferdsideologien som har tatt plass hos de fleste i det rike Vesten. Vi lever på mange måter under vår verdighet i velferdskuvøsen, vi kobler av i stedet for å koble til.

Salmeboka

Selv om de fleste i vår tid henter det lille de trenger av poesi fra andre kilder, vil salmeboken fremdeles være den viktigste leverandør av poetisk ”brukskunst”. Riktignok går ikke så mange til gudstjeneste lenger, men de fleste blir døpt, mange blir kirkelig konfirmert og viet og nesten alle får kirkelig begravelse. Da er salmene uunnværlige. Det er derfor en kulturell begivenehet av rang når det kommer en helt ny Norsk Salmebok, enten journalistene skjønner det eller ikke.

Det finnes selvsagt mye bra, men generelt er KAP lite imponnert av det han ser. Han skriver: 

Mindre imponerende er forsøket på å innfange pinseunderet mellom to permer. Oda ni oofe fee står det på nr. 330, og på 390 Yakanaka Vhangeria. Det  er Ghana og Zululand. På 519 kommer turen til Nigeria: Wa, wa, wa Emimimi. Vi skjønner at det er det politisk korrekte ”globale perspektiv” som skal gjøres gjeldende, men det er kuriøst, ja, det virker dumt, selv med banale norske oversettelser under. Hvordan ville det lyde om menigheten i Notre-Dame i Paris skulle synge No livnar det i lundar? Ville det ikke føles som om de holdt oss for narr? Er ikke dette bare en ny variant av kulturimperalismen fra misjonsmarken? Alle vi som er trette av den satans ”globaliseringen”, burde i det minste få ha et asyl i salmeboken.

Høyere utdannelse

Nå skal alle ha ”høyere utdannelse”. Det er selvsagt meningsløst, for flertallet av de unge mangler intellektuelle forutsetninger for å ta imot den undervisningen vi fikk i det gamle gymnaset. Enda færre har noe å gjøre på et universitet. Det skjønte til og med politikerne. Derfor la de ned gymnaset og svekket universitetet. De ofret kunnskapsskolen for likhetens gode sak. Det samme gjorde svenskene før oss, og delvis også danskene, men ikke finnene. Resultatet er den rå og selvtilfredse kunnskapsløsheten som nå oser mot oss på alle kanaler og i de fleste spalter.

Politikerne vil selvsagt aldri innrømme at de har nedlagt kunnskapsskolen. Hele prosjektet ble i alle etapper kamuflert under politisk korrekt ”nyspråk”: Det kaltes ”reformer”, sogar ”kvalitetsreformer” og ”kunnskapsløft”. Alle skulle gå på ”videregående skole” (et misfoster av et ord, for det er ikke skolene som går videre, men elevene). Alt som fulgte etterpå ble ”høgskoler”, og nå har vi i tillegg snart fått et universitet på hver knaus. Det er flere professorer enn det før var lektorer, og akademiske grader blir knyttet til yrker som ikke hører hjemme på et universitet.

Sunn fornuft sier: En utdannelse alle kan ta, kan ikke være ”høy”, for ”høyere utdannelse” krever også en viss høyde under topplokket. Livets skole har lært de lærenemme at den høyden ikke er allemannseie. Det sørgelige er bare at så få av våre politikere har gått livets skole. Dermed er det trange kår for den sunne fornuft.

Common sence is not so very common – er et godt gammelt ordtak.

 

Kroen i Byrkjedal

Jeg ringte mor som kunne fortelle at kroen hadde fått nye eiere. Mer skulle det ikke til. Det ligger en kortsiktig vinning i å slurve med kvaliteten så langt utenfor alfarvei. Ingen gidder å kjøre flere mil for å spise likegyldig mat. De unge jentene som serverte, virket også så uinspirerte at de heller burde ha solgt nylonstrømper eller badehåndklær.

 

Børre Knutsen (han som ikke lot oss drepe våre barn i fred – OM Stamnestrø)

Han var naiv nok til å tro at det fantes en Kirke i Norge. Men det viste seg å være et statlig religionsvesen med en like stor åndelig makt som det veivesenet har. På spørsmålet om hvordan han oppfatter seg selv, svarer han; Jeg er en Peer Gynt som forsøker å være Brand, med den følge at folk stort sett oppfatter meg som En Folkefiende.

Jeg vet det lyder veldig ekstremistisk, men jeg synes det er galt å ta liv. Enda galere synes jeg det er å gjøre drap lovlig. Galest av alt forekommer det meg imidlertid å drepe de aller svakeste. Det er det hele. Vil du ha en sigar? (Når jeg leste denne setningen – gikk jeg rett til www.haugenbok.no og bestilte «En prest og en plage av Nils Christian Geelmuyden, jeg har jo for ikke lenge siden lest «Sannheten på bordet» av den samme mannen. Fristelsen ble for stor. En prest og en plage står til forventningene – løp og kjøp alle som en.)

Børre Knutsen har forresten et godt utgangspunkt med hensyn på hva staten bør bedrive; tenne gatebelysningen, plukke opp fylliker og passe på Norges Bank. Nå svulmer den (staten) imidlertid opp og vil styre oss langt inn i privatlivets fred. Ta pappaperm sier Lysbakken. Han representerer en ideologisk klåfingret bande av politikere og byråkrater. (Herlig sagt.)

Det er hjerteskjærende å leve i et land der de fleste er mer opptatt av pelsdyrenes kår enn hva som skjer med en fjerdedel av alle ufødte. Uten broder Børre ville ingen ha hørt deres stemme. De fleste holder seg for ørene.

Nåde før rett

I Italia heter Justisdepartementet ”Ministeriet for nåde og rettferdighet”. Slik må det være der kristendommen preger kulturen. Nåden kommer før rettferdigheten.

Hva er nåde? Pollestad mener at humor er det nærmeste gløtt man kan få. Ikke dumt.

Om lovgivning generelt

En lov som ligger så til de grader hinsides alt som er menneskelig og rimelig, vil selvsagt avle mer hykleri enn det som godt er.

Bård Hoksrud blir tatt på fersken i Riga

Jeg satt med vantro foran skjermen og så ansvarlige redaktører rose journalistene som bare hadde vært ute på djevelskap. Motivet deres var å knekke en mann, sansynligvis fordi han tilhørte et parti de mislikte. Så trampet de på ham mens han lå nede. Den nye ”moralen” kjenner ingen nåde. Innenfor den moral som fortjener sitt navn, ville stortingsmannen fått tilgivelse og de to journalistene sparken.

Mediesamfunnet

Mange lever i den tro at det er virkeligheten de ser på Dagsrevyen, hører på Dagsnytt eller leser om i avisen, og dette er en overtro mediene lever høyt på. Men slik er det ikke. Virkeligheten er det livet vi lever, ikke det bilde av livet som mediene gir. Mediene har ofte ideologiske baktanker for å styre våre meninger og oppfatninger i en viss retning. Men det meste er ren underholdning, for å sikre seertall, lyttertall og opplagstall. Det er ikke informasjon, men pirring, det vil si underholdning. Selv etter katastrofer ser vi dette mønsteret. Det var ikke bare i Kong Herodes dager at det var underholdning å få hoder på fat. Det ”selger”, som det heter, og her ligger nøkkelen til alt.

Dagsnytt burde handle om dagens nytt og ikke om det som kunne vært. Den 12. August i 2012 gikk det er jordskjelv i Iran. Dette fikk en setning: Flere hundre var omkommet, flere tusen skadet. Skulle vi tro vår statskringkaster, hadde det denne søndagen ikke skjedd noe annet i verden enn sport.

22. juli 2011

22 juli var midt i den hellige norske fellesferien. Politiet er pålagt å være like hellige som alle andre. Men syndebukk ble de. Beredskapen var ikke god nok. Ingen utdannelse, ingen beredskap, kan sikre at folk i en katastrofe gjør det etterpåklokskapen mener de burde ha gjort.

Åndslivets minimumskrav

Når noen sa til Pater Nordheim at de verken røkte eller drakk, svarte han alltid; Nei jaså, lever de som et dyr, De? Åndslivet har sine minimumskrav (Gålå, Cochem, Alexandra, osv.)

Velferdskuvøsen

Det er underlig hvor absurd hele vår velfredskuvøse virker straks den møtes av et fritt og suverent menneske med ordet i sin makt.

Glede

I dag tar jeg fri fra alt arbeid grunnet glede.

Feminismen

Det gjøres mer vesen av kvinnedagen her til lands enn av påske og pinse til sammen. Feminismen er nå praktisk talt opphøyet til statsbærende ideologi. Det er forskjell på jenter og gutter. Denne selvfølgelige naturligheten har statsfeminismen for lengst satt seg fore å motarbeide, ut fra den naturstridige teorien om at kjønnsforskjellen bare er en sosial fordom som kan avskaffes gjennom en målbevisst påvirkning og oppdragelse. Samfunnet skal kjønnsnøytraliseres. Kjønn skal ut av språket. Barna skal dresseres til å leve med henner, ikke han og hun. Sverige har alt innført det. I Frankrike har man gått motsatte veien. Der er det ikke lenger tillatt å sier lærer om en kvinne, der heter det lærerinne. Men: Sunne innstinkter vil beseire forkvaklet ideologi. Hvis ikke er det ute med oss. Vive la Difference.

Tenker vi etter, er naturen fremdeles en kraft å regne med, for selv om damene nå har gått med gylf i førti år, har naturen enda ikke tatt hintet.

Plommetreet i prestegårdshagen 

Ett år gav det ikke en eneste plomme. ”Du må gi det et sår,” sa en venn som har greie på trær. Jeg skal noen hakk i det. Året etter stod det i full blomst og grene ble tunge av plommer. Livet gikk raskt fra å være klosterbroder til å bli mer produktiv enn noen gang med hode og penn. Pollestad spør: ”Hadde Gud tillatt all djevelskapen bare for å bringe meg på rett hylle?”

Ekteskapet

Ekteskapets formål er å føre slekten videre; det ligger bokstavelig talt i sakens natur og har vært en selvfølge i alle kulturer til alle tider.

Arne Rettedal

Rogaland har hatt to store høvdinger med tusen års mellomrom, Erling Skjalgsson og Arne Rettedal. Arne Rettedal er kjent for følgende replikk: Jeg har bestemt oss.

(Jeg ble godt kjent med Arne Rettedal i 1977, i min tid som anleggsleder ved Vegkontoret i Rogaland. Det skulle bygges ”vegutløsning for Høllesli” som det så fint het, og Rettedal var formann i fylkesvegstyret. I og med at det var jeg som skulle stå ansvarlig for selve utbyggingen, var det også naturlig at jeg var sentral under befaringen fylkesvegstyret skulle ha i området. Jeg disponerte også et statlig råskinn av en hurtiggående båt, og var lokalkjent i Lysefjorden etter å ha stått for kontrollen med bygging av nytt fergeleie i Lysebotn året før.  Årsaken til at fylkesvegstyre skulle på befaring, var at Arne Rettedal skulle ha medlemmene med seg i nødvendige bevilgninger til prosjektet.

I og med at jeg var skipper,  falt det også naturlig at Rettedal av og til tok turen ut fra cabinen og pratet med meg som stod ved roret om faktaopplysninger. Lengde på tunneller, mengder, kostnader osv. 

Han spør plutselig; Tror du dette lar seg bygge for 5 mill? Hva, sier jeg. 5 mill går med det første året. Jeg har akkurat laget ferdig en kostnads- og ressursplan. Den forteller meg at vi minst må regne med 11,3 mill for å sluttføre prosjektet.

Han svarte kort: Du har nok helt sikkert rett i det, men det forteler du altså ikke resten av det utvalget som sitter i cabinen her. Da blir det nemlig ingen vei til Høllesli. Vi holder på det overslaget som har ligget på bordet vårt i lange tider. Ikke sant?

Bevilgninger kom, bevilninger ble øket, og prosjektet ble ferdigstilt. Slik bygges landet.

Skyttsengler

De fleste skyttengler er uten vinger. (Jf. Salme 34,8)

Eneboer i ånden

Det er mulig å være eneboer i ånden midt i vrimmelen, og så sant man holder seg for seg selv, kan man leve et åndelig liv med en mengde mennesker rundt seg.

Frihet

Di meir ein mann finn ut ut at han ikkje treng, di friare vert han (fra avsnittet om Arnfinn Haram).

Et upraktisk menneske, som aldri brydde seg om penger og hadde en livsfilosofi som rommet erkjennelsen av at livet ble både enklere og bedre hvis man lot være å ha lyst på det som var utenfor rekkevidde (fra avsnittet om Oddrun, KAP’ kusine).

Arnfinn Haram

Han hadde en flott sangstemme. Når han sang ”Med Jesus vil eg fara”, kunne alle høre at han virkelig hadde lyst til det. Mannen kunne ”gjæra ugløymande inntrykk på einskildmennesket berre på den tida det tek å tøma ein halvliter med øl. Han hadde helse som hest og flyteevne som en sunnmøring – sa han. Men han døde tidlig, bare 63 år gammel. KAP skriver (eller referer en minnetale):

Men då eg dagen etter hans død las tidebønene for dei døde, var det som om Arnfinn smilte under teksten, og eg skjøna at det for ein mann som han, kanskje var som eit kjærtekn fra ein god Far å få gå fra altaret og høgmessa ein solskinnsdag og sykla ut i Nordmarka og rett inn i æva.

Doksologi

Flere ganger daglig bøye kne og prise Herren. JF. Cliff Barrows

Statskirken – folkekirken

En bedre beskrivelse av min egen kirke har jeg ikke sett. Den finnes på side 124, 22. mai 2012. Løp og kjøp Eneboerliv tvert. 

Konfirmasjon

KAP er på Finnsnes hos sin søster Elin (nesten 20 år yngre enn KAP) som har konfirmant. Han skriver:

Jeg syntes det var som i går at jeg satt med ukegamle Ingard på fanget i Nybygda. Elin hadde nærmest vært på gråten da hun ringte: ”Han forandrer seg hver dag, og ingen av dere kommer og ser ham!” Det var i juni 1997. Jeg dro øyeblikkelig. Og nå sto han her som konfirmant. Jeg var rørt. Men høytiden forsvant straks inngansgsalmen var sunget. Siden bestod sangen av banaliteter på engelsk, som sikkert kunne skape stemning rundt leirbålet på en konfirmantleir, men som var fullstendig malplassert i en bunadkledt norsk festgudstjeneste. Det er tøv å si at de unge vil ha  det slik. De vet ikke hva de vil ha, for de aner ikke hva kirken har å tilby. Men om de ikke gir uttrykk for det, kan de likevel ha sans for høytid, for skjønnheten i en gammel salme, for tekster som blir ordentlig lest og fremført. Dessuten skal ikke kirken spørre etter hva de vil ha, men gi dem det beste den har å tilby: Sannheten om menneskelivet, i en ramme av skjønnhet og høytid. Det gjør ingenting om de ikke skjønner alt, snarere er det en fordel, for det man forstod og synes var viktig som femtenåring, har liten vekt når man er femogfemti. I stedet får de ørene proppet fulle av pinlig pjatt, ren svada, from klingklang. Man later som om de unge er noe de ikke er, og Ingard er ikke den eneste som rett som det er må se brydd ned i gulvet. Å være ”kompiss med Jesus” er ikke noe en normal konfirmant har en naturlig trang til. De som plager dem med slike intimiteter, må ha glemt hvordan det er å være femten år. Det verste er at det hele er så utrolig godt ment at jeg nesten får dårlig samvittighet bare av å konstantere elendigheten. Alt var grundig og vel forberedt, presten  var samvittighetsfull og ordentlig, og selve konfirmanthandlingen vakkert regissert. Men de unge får stener for brød når voksne mennesker later som om de er på deres nivå. De trenger noe å strekke seg etter, og dessuten en solid motstand, så de vet hva de skal bruke opprørstrangen til.

Gudtjenesten i kirken

En bedre beskrivelse av forholdet har jeg ikke sett. Den finnes på side 143, 2. september  2012. Vil du lese det – må du rett og slett kjøpe boken. Eneboerliv heter den. 

Avsnittet kan oppsummeres slik; Den norske kirke er forfalt til et vassent religionsvesen hvor takhøyden i realiteten erstatter trosbekjennelsen. Korrekt oppfattet. Det er bare et spørsmål om tid før kirkelokkene må forstumme i flerkulturalismens navn. Ingen mennesker er flerkulturelle eller verdinøytrale. Det er en umulighet. Den Norske Kirke er i ferd med å melde seg ut av kirken. En kirke styrt av folketflertallet kan ikke forvalte en sannhet åpenbart av Gud. Den er et teologisk monstrum, en frafallets synagoge, om så pastor Gelius roper ”kjææælighet” til han blir blå i ansiktet.

Historien

Den er i det lange løp en rettferdig dommer.

Oblater ved nadverden

For å si det med en gammel fransk pater, krever de industriproduserte oblatene en dobbel trosakt: Først må man tro at det er brød og ikke papir, dernest at det er Kristi legeme.

Bibelsk kristendom

I stedet for å dømme hverandre skal vi dømme oss selv. Da ville klimaet blitt et helt annet, både i menighetene og i verden. Men det faller vår natur tungt å leve rett.

Mennesker med et vennlig ord til alle

Burde fredes.

Moralen

Den nøden og sorgen som ligger som et tungt skår i julegleden hos alt for mange i vår tid, er alle de brutte bånd, all den havarerte kjærligheten, all den barnelidelse som er forbudt å nevne, men som er en følge av at vi er kommet på avveier i forhold til livets grunnverdier. Vi måler fremskrittet i barnehageplasser til de små og sykehjemsplasser til de gamle, og innbiller oss høylytt og nyrikt at vi bor i verdens beste land. Men vi ligger på verdenstoppen i selvmordsstatistikken, antall sprøytenarkomane, nerveproblemer blant ungdom og oppløste hjem. Derfor er intet viktigere enn å finne tilbake til kjærligheten, den livslange, som i likhet med vinen blir edlere år for år.

Eisbein mit Sauerkraut

Han kom trett av reisen frem til Hotell Vier Jahreszeiten i Hamburg, der han ofte tok inn. I restauranten ville han straks ha en av sine livretter, Eisbein mit Sauerkraut (syltelabber med surkål), men i tretthetens uoppmerksomhet kom han til å si Eisenbahn mit Sauerkraut (jernbane med surkål). Den skjelmske kelneren, som kjente ham fra mange besøk, var rask med svaret:

– Möchten Sie mit oder ohne Lokomotive, mein Herr. (Skal det være med eller uten lokomotiv?)

Historien minner meg om en opplevelse i Loen. Under en kvalitetsrevisjon på Stryn Betongelement AS skulle jeg bortom Joker for å kjøpe noe å spise. Tanken var at potetlomper med noe kjøttpålegg kunne gå bra, i og med at jeg ikke hadde verken kniv eller gaffel for hånden. Jeg spurte da en av betjeningen hvor jeg kunne finne potetlomper. Hun så på meg å sa; skal do ha dem med batteri?

En mil om dagen

Kort fortalt; du blir sprekere om du går en mil hver dag, enn om du går en halv…

Likegyldigheten

Den omseggripende religiøse likegyldigheten har mildnet frontene, og de unge lever hva religion angår for det meste i uvitenhetens uskyldtilstand.

Gammel sivilisasjon

Første stopp var Heddal stavkirke, der vi hadde sett frem til en liten stille stund. Men ved døren satt en gutt og forlangte sytti kroner pr. person for å slippe oss inn. Så barbarisk er landet vårt blitt. I det såkalt ”kriserammede” Italia går vi gratis inn i hver eneste romerske kirke, til og med i Pantheon. De kunne tatt inn hundretusener hver eneste dag, men de lar være. Gammel sivilisasjon gjør en slik kremmerånd utenkelig. Jeg skammer meg på Norges vegne.

Les om forfatteren Kai Skagen den 25. Oktober 2013

Skremmende om statsfeminismen.

Latin i hverdagen

Ingen forlanger at kringkastingsansatte skal kunne latin, og vi er taknemlige for at det finnes noen blant dem som kan norsk.

Det må stå i stil

Vi lever i et samfunn der alt står mer og mer i stil, og der man blir stadig mer tilfreds med å være et stilbrudd.

Vrøvl

Professoralt vrøvl smykket med trylleordet forskning pesenteres normalt som objektiv sannhet.

Forskning på kjønnsidentitet

Forskning på kjønnsidentitet kan man trygt overlate til gamle jomfruer av alle kjønn og i stedet la naturen gå sin gang.

Koffert på hjul 

(Jeg bruker som alle vet min gamle brune uten hjul, som alle ler av, av samme grunn som KAP.)

KAP ..og siden jeg er uten koffert på hjul, sparer jeg omgivelsene for den infernalske ramlingen på brosteinene over torget..

 

Jon Kristian Sletteberg

Artig at han er en venn av Pollestad. Da har vi en felles kjent KAP og jeg. Jon Kristian var rett ofte vikarprest i Siljan de årene Vivian (min kone) var organist i kirken der. Men det ble aldri noen duett med meg på trombone og Jon Kristian på kornett. Det var bare nære på.

 

 

 

 

«Skriftspråket er en tenketeknologi», skriver den norske fagprosaprofessoren Anders Johansen i dag. Det er to variasjoner av samme tanke, nemlig at selve det å skrive får oss til å tenke bedre, dypere, mer inngående enn om vi ikke hadde skrevet. Det betyr at den tradisjonelle troen på at skriving rett og slett er å notere resultatene av noe vi har tenkt ferdig på forhånd, er helt feil. Å skrive er å tenke: det er først når vi formulerer en innsikt på papiret at vi begynner å forstå hva den innebærer. Å skrive er også å utforske en sak: først når vi forsøker å finne ord for det vi har sett og forstått, innser vi hva vi ikke har forstått. Skrivingen gir oss nye spørsmål, som sender oss tilbake til emnet på jakt etter nye fakta og nye innsikter. Alle erfarne skribenter vet at arbeidet med å finne de rette ordene og de rette setningene setter i gang en prosess der vi konstant beveger oss fram og tilbake mellom tenkning og sak, mellom ordene og verden.

Nøkkelpersonell
Kvaliteten på nøkkelpersonell er en avgjørende suksessfaktor.

Priser på produkter
De må være tydelig kommunisert. Ingen kjøper noe de ikke vet hva koster.

Enighet
I en kultur basert på ærlighet, blir uenighet og forskjellighet dyrket frem. Ledere bør ikke være redd for uenighet, men tvert om oppfordre medarbeidere til være ærlige og uttrykke uenighet på en konstruktiv måte. Enighet skal man håntere med varsomhet!

Produktutvikling
”Need to do” before ”nice to do” og «less is more».. 
* Det er gjenkjennelse som er tingen – ikke overraskelse.
* Selgere tenker på de 5% som er bevisste – og ikke på de 95% som er tilfreds med det du har å tilby.

Leder
En leder er noe man er, og ledere trer frem lenge før de får et fag som heter ledelse på skolen, eller en jobb som de kan utvikle seg til å bli leder i. En leder lytter til medarbeidere og skifter mening når rådene han får er overbevisene.

Relasjonsbygging i en organisasjon
Alle som tar med ansatte på tur, forstår hva relasjonsbygging er og hva felles opplevelse har å si for arbeidsfellesskapet og virksomhetens yteevne!

Hva styrer styret i et AS?
Hva med Hegnar, Thon, Varner, Fredriksen, Hagen eller Reitan? Alle disse har gjort det veldig bra. Tror dere de har latt seg dirigere av et styre…Det er nok sjelden at styrer i bedrifter med aktive eiere får ta beslutninger på eiers vegne!

Konkurranse
Å bruke tid på å begrense konkurransen er bortkastet tid. Det er bedre å arbeide.

Produktspekter
Å satse alt på ett kort er ekstremsport.

Kvalitetssikring
Kvalitetssikring er noe som går parallelt med produksjonen, slik at man sikrer seg at produktet blir som forventet. Kvalitetssikringen er ferdig samtidig med produktet.

Kvalitetsstyring
Kvalitetstyringssystem, ofte bare kalt kvalitetssystem, og av og til kalt kvalitetsplanlegging, er et hjelpemiddel for styring av virksomhetens drift og oppnåelse av planlagte resultater. Det forenkler opplæring og sikrer at arbeidet utføres som planlagt.

 

Byråkrati
Byråkratiet behøver nødvendigvis ikke å bety sendrektighet og regelvelde. I positiv forstand er byråkrati korrekt likebehandling – eller god saksbehandlingsskikk. Det kan noen ganger ta tid å gjøre jobben godt. Og de færreste saksbehandlere er i stand til å selge seg selv overfor dem saken gjelder.

Styring i offentlig sektor
Styringen må bli overordnet og strategisk. For detaljert styring gjør det umulig å utrette undre. Skal under skje i offentlig sektor må individet slippes fri.

Analyse av data
Det finnes analyseverktøy som analyserer flere hundre millioner dokumenter i løpet av sekunder. En lege, f.eks. kunne med kunnskap og slike verktøy, stille diagnoser med adskillig større sikkerhet enn i dag.

Forsømt vedlikehold av infrastruktur koster
Å forsømme vedlikehold av viktig infrastruktur er å sende regningen til kommende generasjoner samtidig som vi stolt sparer til den samme generasjonene i ”oljefond”. De fleste ser paradokset.

Sykefravær og regimet for oppfølging
Regimet for oppfølging er galskap satt i system. NAV brukte 69 årsverk i 2012 på å straffe arbeidsgivere som ikke fyller ut riktig skjema til riktig tid. Har du gode forhold på jobben, blir du ikke borte om du er frisk. Og har du høy grad av mulighet til å finne ny jobb – gjør du heller det – enn å være sykemeldt.

Asylsøkere og flyktninger
Vi må få en helt ny innvandringspolitikk. Å «bure» friske mennesker inn på nedlagte høyfjellshoteller og nekte dem å arbeide mens vi behandler søknader har ingen ting med humanisme å gjøre.

Jeg vil at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe reelle flyktninger. FN – med de rette ressurser – må være de som er i stand til å gjøre denne «silingen». Alle medlemsland må forplikte seg til å motta asylsøkere/flyktninger. Også de rike arabiske landene. Og det må være en klar forutsetning at flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse i et land, skal reise hjem til sine respektive hjemland når forholdene gjør det forsvarlig.

Å oppgi falsk identitet overfor myndigheter er å anse som en kriminelle handlinger som kvalifiserer til utvisning.

Interering av invandrere som har fått varig opphold
Jeg godtar ingen som lever på vår velferd, som underkjenner vår norske kultur og som i stedet holder barna sine borte fra skolegang mens de produserer nye småjenter som skal pakkes inn i slør! Integrasjon krever innsats av de som skal integreres!

Arbeidsinvandrere
Det er mennesker som får arbeid på lik linje med normenn og som kommer til oss for å utføre et ønsket arbeid. Oppholdstillatelsen må da knyttes til det konkrete arbeidet, og ikke utløse sosiale rettigheter til evig tid. De sosiale rettighetene må knyttes til arbeidstillatelsen og være helt konkrete. Slik regelverket er i 2013 ender Norge opp som Europa sitt NAV- kontor.

Korrupsjon
En avdelingsleder i et busselskap i Oslo ble i juni 2013 dømt for korrupsjon i Oslo Tingrett. Hans forbrytelse var at han hadde spist tre middager med en leverandør – til samet kostpris kr. 4.739,-. En leverandør er ofte en interessepart. Å spise middag med en interessepart eller leveranør om du vil – er ikke helt unormalt i arbeidslivet. Man skulle tro rettsapparat kunne brukt tiden bedre.

Pensjonsalder
Arbeidsgivere har rett til å si opp arbeidstakere uten å angi grunn når arbeidstakeren har fylt 70 år. Og er man ansatt som sanger ved krematoriene kan man for eksempel ikke være over 60 år. Da er jeg allerede utgått på dato! Og jeg som hadde tenkt å synge helt til fløyta gikk..

Nå har man inntrykk av at nesten alle universitetslærere er professorer. Enda underligere er det å møte unge mennesker som når man spør hva de driver med, uten den minste sjenanse sier: – Jeg er filosof. De betrakter seg som kollegaer av Platon og Aristoteles, Kant og Kierkegaard bare fordi de har tatt en eksamen i filosofi ved universitetet! Det er like meningsfylt som om en som har studert de gammeltestamentlige profeter, skulle gå rundt å kalle seg ”profet”. Hva driver du med da? Jeg er profet! – Så langt KAP

Jeg har i den senere til hevdet at det ikke finnes dummere mennesker enn professorer. Min påstand er begrunnet i en rekke uttalelser i media som viser at de ikke forstår noe som helst av menneskets realitet. Nå fant jeg årsaken i en bok av Josef Ratzinger. Han sier (tatt ut av en annen sammenheng riktignok): Denne oppsplittingen av utsagnene springer ut av en logikk som omhyggelig sorterer og karakteriserer de forskjellige aspektene, og som nok tilfredsstiller en strengt professoral tenkning, men ikke det levendes mangfold hvor et sammensatt hele skal komme til uttrykk.

Menneskets realitet består av to ting: fakta og følelser. Professorer er faktaorientert – derfor bommer de svært ofte.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei uttalte i et intervju følgende:
Man må ta innover seg at vitenskapen vet adskillig mindre enn den tror at den vet!

I sin siste bok (vi skriver januar 2015) har KAP en fantastisk god uttalelse:

Professoralt vrøvl smykket med trylleordet «forskningen». Jeg ser professor dr. juris Beate Sjåfjell levende for meg…

Forhenværende kirkesanger
I gamle dager skulle det gjerne legges ved en ”forholdsattest” når man søkte opptak ved en skole. Mange gjorde som Halldis Moren (Vesås), gikk til den forhenværende kirkesanger i hjemkommunen, og ba ham legge inn noen godord… forhenværende kirkesanger du….

Kvinnen skal være mannens overhode
Peder Bjørnson surret bevisst litt i sin preken til de nygifte, slik at alle tilstedeværende oppfattet ham slik at han mente kvinnen skulle bestemme der i gården. Forloveren protesterte overfor presten etter vielsen, og mente at skriften var klar på dette punktet – at det var mannen som skulle være familiens overhodet. Da svarte Peder prest; Jeg tok nok ikke så feil. Skal dette ekteskapet gå bra – må det være som jeg sa….

Roger Wahlstrøm
TA – 24. mai 2011; Se her, jeg er ikke bare i Sorrento for å kose meg på restauranter. Jeg bærer også, spøker Roger Wahlstrøm. – Og så må jeg jo være med for å kaste glans over arrangementet – med krøller, krans og kulemage, sier posebæreren, med glimt i øyet. Hva mer gjør du her da? – Jeg betaler! Betaler og bærer. Vi er sponsorer, vet du.

Utdannelse
Christian Bjelland ble spurt av Niels Christian Geelmuiden i et intervju i Kapital en gang om han trodde at høy utdannelse kunne hemme kreativiteten. Han svarte klokt. Jeg husker det ikke ordrett, men poenget hans var at med høy utdannelse skaffer man seg kunnskap og lærer seg å analysere alle forhold i større eller mindre grad. Det fører igjen til at man nødvendigvis tar mindre risiko enn om man ikke gjør det. Vi hører hele tiden om de som lykkes godt fordi de har tatt stor risiko – men vi hører lite til de 99 som mislyktes. Jeg deler Bjelland sitt syn – og anbefaler alle mennensker å skaffe seg en solid utdannelse. Utdannelse lærer oss ikke bare å analysere risiko, men gir oss trygghet om noe skjer i livet. Lær deg noe som få andre kan – og du er sikret arbeid gjennom livet. Men husk: Kunnskap er ferskvare. Mange – særlig i det offentlige – tror den er statisk og agerer der etter.

Midnattssolens land
er det æventyre, der soli ikkje gjeng ned, eller gjeng ned og ikkje stend up at, iflg Arne Garborg.
Min venn Sverre Johansen kom en gang i prat med en kar fra Marokko under en ferietur til Italia. Marokkaneren spurte; Hvor kommer du i fra da? Jeg kommer fra midnattssolens land, svarte Sverre.
Marokkaneren: Hva gjør du her da?

Mali i Afrika
Karina Hollekim hoppet fra fjellet «Fatimas hånd» i Mali. Og jeg siterer fra boka hennes;
Dagen etter forlot vi en landsby og en barneflokk som hadde gjort et uutslettelig inntrykk på alle. Livet på den karrige, tørre ørkensletten var vanskelig, men de hadde en voldsom livsglede, som vi må ha mistet et eller annet sted i vår del av verden. Vi kom, hoppet og forsvant; de var lenket der for livet. De drakk vann med farge som Solo, de eide ingenting, ingen utdannelse, ingen utsikter. Våre selvvalgte og konstruerte vansker, ble patetiske i sammenligning.

Den norske Tujahekken
Den norske Tujahekken har spedd seg på samme måte som Arbeiderpartiet gjorde på 50- og 60 tallet. Den går fra Agder til Troms, koster 399 kroner meteren, er glissen nederst og snøskadd øverst, får alle gater til å se ut som alle andre og hver dag til å ligne den forrige.

Jan Vinscent Johanssen
Da jeg var distriktslege på Andøya, opplevde jeg den fantastiske Bleiksøya, som er et fuglefjell med utallige arter. Jeg ville gjerne dele gleden med ham som etterfulgte meg i stillingen og spurte om vi skulle dra ut med en lokal skøyte. Selv kunne jeg tenke meg å fotografere litt…
”Vent heller til jeg får speedbåten min”, sa han, ”så skal jeg frese opp under fuglefjellet så hver jævla fugl flyr opp. Så kan du fotografere hele dritten på en gang”. ….

Hva er det å være politisk korrekt? Å mene det som venstresiden alltid mener eller hur?

* Alle relegioner og livssyn er like gode!
* Nye og gamle ekteskapsmodeller er hipp som happ!
* Barn er og blir en handelsvare som kan produseres på 12 forskjellige måter utenom den vanlige!
* Det er bare samfunnet som er ondt. Ikke mennesket!
* Hellige symbol og høytider må jekkes ned!
* Kultur bygges gjennom idrett!
* Å være glad i sitt fedreland er avleggs patriotisme og farlig!
* Norsk kultur bremser integrering!
* Nasjonalstaten må vike for globalisering!
* Hamas-terror i og fra Gaza er frigjøringskamp, mens kampen for ett fritt Tibet er unødvendig opprør som må ties i hjel!
* Krig med 5 mill døde i Kongo er uinteressant så lenge ikke ansvaret kan legges på USA eller Israel!
* Vi må få redusert straffene for kriminalitet – det er alltid samfunnet som har skylda!
* Vi må ha mer sosialpedagogikk i klasserommene – fordi disiplin og pugging er ødeleggende for den oppvoksende slekt!
* Du skal være mot kirke og kristendom, men for kvinnelige biskoper og homofile prester!
* Du skal godta statstøtte til de avisene som er poltisk korrekte – ingen andre bør få støtte!
* Du skal si ja til større kjøpekraft og flere reiser – men nei til Co2 utslipp – vi har jo bare en klode!
* Du skal være mot våpenbruk og for våpeneksport!
* Du skal juble for demokratiutvikling i den arabiske verden – men boikotte Midtøstens eneste demokrati!

Venstresiden i norsk politikk
Hadde venstresiden styrt alene og uten å bli moderert, hadde vi verken hatt markedsøkonomi, privat eiendomsrett eller frihet til å velge utdanning og yrke selv.

Ingen er mer glad i å fordele den velferden andre har skapt enn de som vil nekte private selskap å håndtere velferden her i landet.

Høyresiden er alt for unnlatende når det gjelder å presisere at ENHVER krone som skal fordeles må hentes fra en verdiskapning som kan beskattes!

Venstreintellektuell
Siden 1970- tallet har ordet ”intellektuell” i Norge vært synonymt med venstreintellektuell. Kulturradikalerne er blitt middelaldrene, forsiktige og moderate. De har gått tapende ut av for mange slag mot Kristin Clemet og hennes folk. Men de ser seg selv fortsatt som bedrevitende og tror nå på dialog og kompromiss. Mannen i gata har de liten sans for. Når makthaverne i et demokrati ringeakter velgerne – gjør de det på eget ansvar.

Norske venstrevridde taler varmt for enhetsskolen og sender barna på Steinerskolen.

Vestresiden har definert politisk korrekthet i 50 år. De gjør det fortsatt. Det er lett å bli infisert om man ikke tenker selv.

Valget i USA gav Obama 50% mot Romney 48%
Hadde valget vært i Europa ville Obama vunnet med 75% mot Romneys 25%
Hadde valget vært i Norge, ville Obama vunnet med 94% mot Romney sine 6%

Skolepolitikk er klassepolitikk
Arbeiderpartiet har nå stått på i 90 år for å nå sitt mål. I 1923 skrev Edvard Bull, nestleder i Arbeiderpartiet, senere utenriksminister, professor og historiker: Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom sykepleien og begravelsen, ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal sloss like uforsonlig mot den bestående offisielle lutherdom som mot andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religion er en privatsak. Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det. Skal vi skape den sosialistiske skole, må vi ha makten i skolestyrene og kommunestyrene, og bruke vår makt hensynsløst. Vi vil bort fra alt det barbariske og fra den usunne lære og moral, som barna lærer gjennom religionsundervisningen.

En trosnøytral stat finnes ikke
Kristendommen vektlegger sterkt forsoning og tilgivelse. Man skal vende det andre kinnet til og elske sine fiender. Kristendommen er også mer utpreget individualistisk enn andre religioner. Utsagn som ”Mitt rike er ikke av denne verden” og ”Gi keiserens det som keiserens er, og Gud det som Guds er”, kan tolkes som et tydeligere skille mellom religiøs og verdslig makt enn man finner i andre religioner. Den kristne kulturarven, vestlige verdier og skille mellom politikk og religion er uerstatlige og grunnleggende verdier i det norske samfunnet.”

Venstresiden har i en årrekke drevet systematiske angrep på de kristne grunnverdier i sine uttalte forsøk på å gjøre Norge til en ”trosnøytral” stat. På skolen har kristendommen og kristen kulturarv mistet plass både i religions- livssyns- og etikkfaget (RLE) og formålsparagrafen de senere årene. Jeg mener det er skadelig at den oppvoksende slekt ikke skal gjøres kjent med de verdier det norske folk har bygget sin tilværelse på i over tusen år. Forståelsen av det norske samfunnet og norske verdier vil dessuten bli stadig viktigere i en globalisert verden.

Jeg ønsker å ivareta norsk kultur og kulturarv. Jeg mener at kristendommen skal ha en særstilling i RLE-faget. Skoleeier skal ha frihet til å trekke vår kristne kulturarv inn i skolehverdagen og skolegudstjenester skal være lov. Men det skal selvsagt også være mulig å få fritak fra slike aktiviteter.

Ekteskapet – hvem er det for?
Det er kun heterofile som har behov for ekteskapet, ettersom kun heterofile kan fullbyrde samleie å få felles barn. Nå er ekteskapet redusert til en seksuell moteretning. Stortinget er overkjørt av likhetsfanatismen og forstår ikke de lover de vedtar.

Venstresosialistene har aldri forstått de kristne begrepene frihet og likhet. Frihet og Likhet er retten til IKKE å være en ting, et dyr eller en slave, men en selvstendig, verdig og elskende person i fellesskapet. Ikke noe annet. Menneskerettighetene kommer fra Gud og Bibelen, ikke fra AP, SV eller liberalistene. Det er bare irrasjonelle individer som ønsker hundre prosent likhet.

Det var kristendommen som introduserte menneskesynet som per definisjon utgjorde bruddet med den elitistiske demokratiforståelsen i antikken. Basert på likhetsprinsippet ble tanken lansert om at hvert menneske, uansett klasse, kjønn og rasetilhørighet, har en helt spesifikk verdi. Til tross for at dette menneskesynet senere ble et humanistisk ideal, hersker det liten tvil om dets religiøse opprinnelse.

Når konstruksjonistene hevder at kjønn er løst knyttet til det sosiale individet, hevder de samtidig at det fullbyrdede samleie mellom mann og kvinne ikke er skaperens ønske og vilje, og at barn verken trenger sin mor eller sin far.

Barn er nå vedtatt i norsk lov som gjenstander som de voksne kan disponere fritt over alt ettersom hvem som skal være deres såkalte foreldre. Barn er fratatt både frihet og likhet. De kan nå produseres som et avlsdyr, en vare – helt uten kjærlighet og begjær. Det skjer i statens regi og med lovgivers vilje. Og det skjer på et marked. Det reduserte plasmamennesket trenger ikke far, ikke mor, det trenger bare en livmor! Anniken Huitfeldt anser hvert konstruert barn som et bidrag til statsbudsjettet.

Til slutt:
Finnlands statsminister Mari Kiviniemi våren 2011; Nei, Finland vil bygge på de kristne verdier og de som skal bo her må innordne seg dette. På neste spørsmål om enkjønnet ekteskap var på gang som i Norge svarte hun; Ekteskapet er mellom mann og kvinne.

Forresten;

Kunstig befruktning

Hva er logikken i å hevde at våre barn trenger mer tid i sammen med far – og samtidig gå inn for å tillate kunstig befruktning for lesbiske?
Mine meninger her er sammenfallende med og stort sett hentet fra Nina Karin Monsen, hallgrim Berg, Asle Taaje og Hanne Nabitu Herland sine bøker og artikler.

Kan biologi vedtas bort?
Professor ved kvinneklinikken på Akershus Universitetssykehus, Anne Eskild smeller til med følgende påstander den 1. august 2013 i Aftenposten; I Norge har flertallet vedtatt å fjerne kjønn. Kvinner skal inn i forsvaret. Menn skal ha omsorg for barn på lik linje med kvinner. Kan det tenkes at dette er vedtak på kollisjonskurs med biologien? Kan biologi vedtas bort? Det er store biologiske forskjeller mellom kjønnene. Politiske vedtak om familiepolitikk bør vel spille på lag med biologien?

For 50 år siden hadde mor både respekt og rettigheter. 
Svangerskap og fødsel er et stort og risikabelt arbeid. For 50 år siden fikk mor være en hel uke på sykehuset etter fødselen, hvor noen gav henne hvile ved å ta seg av barnet i perioder. Hun fikk gratis husmorvikar når hun kom hjem og det var en selvfølge at pappaen forsørget mor og barn slik at mor selv kunne gi barnet omsorg de første årene av sitt liv. Og helsestasjoner var utbygd som støtte for mor og barn. ALT VAR IKKE BEDR FØR. MEN NOE VAR DET.

Skatt på eiendom
Trodde du at gevinst ved salg av fritidseiendom var skattefri hvis du bare hadde eid eiendommen lenge nok? Fritidseiendom er ikke det samme som fritidsbolig…….

Skatteplanlegging (hvorfor finnes det skatteparadiser?)
John Fredriksen i DN den 13.11.2012: Jeg stoler ikke på systemet. Vi investerer i eiendeler med 30- års levetid. Disse byråkratene, som ikke har forretningsbakgrunn, kan endre regelverket i løpet av noen dager. Det finnes land i verden som faktisk forstår at dette ikke går an, og som lager rammevilkår og legger til rette for å tiltrekke seg business.

Ved å ha pant i egne verdier har Fredriksen gjort det langt vanskeligere for mulige kreditorer å få tilgang til penger. De må rett og slett stille seg i kø – bak John Fredriksen.

Skipsrederen har flyttet til Kypros, men har intet å skjule og han driver ikke kriminell virksomhet. Derimot ønsker han trolig ikke at statens skal få 20 % av hans formue på 80 milliarder kroner (2012 – tall) når han dør. De fleste ville flyttet fra Norge med en slik mulighet.

Bil-relaterte avgifter og skatt
Bilistene betaler i 2013 ca. 65 milliarder i vei relaterte avgifter. 17 milliarder går til vei. Med andre ord: En stor del av det som kreves inn er en ren ekstra skatt. Ingen politiker har til nå klart å begrunne hvorfor vi som kjører bil skal betale mer til forsvar, kultur, u-hjelp, sykehus, velferd og andre offentlige utgifter enn de som ikke kjører bil.

Det Kongelige Norske Kreative Finansdepartement
Når det gjelder Bixit turbar må Det Kongelige Norske Kreative Finansdepartement ha sovet i timen. Den består av 30% sukker men slipper unna avgift fordi sjokoladetrekket er under og ikke over kjeksen. Men det er jo bare å snu den. Hallo.

 

Årsaken til at det ikke blir fred
Israel er et moderne samfunn med et fungerende vestlig demokrati og fungerende menneskerettigheter. Denne samfunnsformen hates intenst av islamister. Derfor tar islamistene i Palestina aldri til takke med en bit av Israel som sitt land. Israel må bort før islamistene er fornøyd.

Islam er dødens religion. Ikke fredens som noen vil innbille oss. Muhammed drepte alle som ikke fulgte ham. Hans etterfølgere har ca. 120 millioner liv på samvittigheten i Muhammed sitt prosjekt fra år 700 og frem til i dag. Vi hører aldri at noen beklager dette.

Kristendommen er livets religion. Jesus gav sitt liv for de som var villige til å følge ham. Hele den vestlige verden med demokrati og menneskerettigheter er bygget på bibelens lære om at mennesket er født som et selvstendig individ med frihet til og velge, og at du skal elske din neste som deg selv. Kristus hadde riktignok noen etterfølgere som i korsfarertid og middelalder førte kriger i kristendommens navn, men stort sett ble disse krigene egentlig ført for konger og dronninger her på jorden, og ikke for Kristus. Samlet sett har det nok gått med rundt 200 000 mennesker fra år 70 og frem til vår tid i disse kriger. Da tar vi med rubbel og bit, korsfarertiden, den spanske inkvisisjonen og all heksebrenning. Vi som hører til denne del av vestens kultur gråter over dette.

Noe sammenligningsgrunnlag finnes derfor ikke. En påstand om at alle religioner er like gale – er sludder og en bunnløs mangel på kunnskap. Slik bunnløs mangel på kunnskap kan du finne i Pax-leksikon fra 1979, 3. bind, side 52, forfattet av kunnskapsløse mennesker med sin egen agenda. Forskere ved en rekke universitet i verden er enige om tallene jeg har angitt overfor, jf. Kirk Durston, anerkjent forsker ved New Scholars Society, USA eller Brian P. Levack i Witch-Hunting in Modern Early Europe, Routledge 1987).

Islam og vestlige verdier
Innbill deg ikke at det finnes fredsæle retninger i denne religionen. Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan slo fast følgende for en tid tilbake: «Radikal islam? Moderat islam? Hva er dette for vrøvl» ropte han. «Nei, islam er islam». I Aftenposten 31. juli 2013 forsøker journalisten Inger Anne Olsen og forsvare sharialover ved blant annet å hevde at sharialovgivningen ikke er statisk, men noe som endres og praktiseres ulikt. Hun blir arrestert to dager senere av Sylo Taraku og Azin Tadjdini. De er helt på linje med Erdogan, og avslutter sitt innlegg med; Vi forventer et tydeligere forsvar av likestilling og sekulære lovsystemer fra Olsen og Aftenposten sin side.

Dette burde skremme vannet av vesten. Men vi har kake på bordet og orker ikke å stå på barrikadene. Dessuten kan vi tape penger på det. Vi får jo tross alt litt rimelig arbeidskraft fra denne delen av verden. Tror vi. Ikke-vestlig innvandring koster imidlertid det norske samfunnet mer enn det gir oss i skatteinntekter. Så mye mer – at Statens Pensjonsfond Utland – vår pensjon – trues ifølge SSB. Det er bare å gå til Aftenposten eller Finansavisen denne forsommeren så får du dette bekreftet.

Revolusjonen i Iran er kanskje det viktigste som skjedde i det 20. århundre. Den vil sannsynligvis påvirke verden mer enn vi i vesten setter pris på. Hva skjedde i 1979? Jo, Iran fikk et prestestyre som fjernet all frihet, også ytringsfriheten. Ytringsfriheten i Islam ligger kun innenfor Sharia-lovgivningen. Dette prestestyre har nå i over tretti år fyrt oppunder hat, finansiert terroristorganisasjoner og operasjoner i Midtøsten, og ellers utstyrt terrorister med våpen der de ønsker å slå til.

Sannheten er at storparten av Midtøsten, de over tjue arabiske landene, er på vei inn i et mørke hva uavhengig åndsliv angår. At ikke vestens kvinner skriker høyere bør undre oss. Men i dag er det politisk ukorrekt å si noe som helst galt om fredens religion. Den kan uttrykkes slik: I Libanon har Hizbollah for tida, etter eget utsagn, førti tusen raketter, 900 kilo tunge, smugla inn fra Iran via egyptiske tunneler og skrudd sammen i Gaza, med rekkevidde til Jerusalem og Tel Aviv. Hvor får terroristene penger fra? Jo pengene renner inn fra Iran, Egypt, Qatar og kongeriket NORGE.

Ytringsfriheten er Vestens styrke og den islamske verden sin akilleshæl. Dette elementet er sannsynligvis det viktigste aspektet på veien mot natt for vestlig demokrati i de arabiske land. Den arabiske våren er det få vestlige journalister som forstår konsekvensene av – jeg gjør unntak for noen få – blant annet Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG. Den «arabiske våren» er vår for islamister og iskald vinter for det frie mennesket. Vestens sivilisasjon og kultur har aldri vært noe ideal for islamister. Og så sier du at jeg ikke skal ta alle arabere under denne definisjonen. Nei vel. Ta en kikk på stemmesedlene ved de frie valg i Egypt og Libya.

Idé: Hallgrim Berg. Bearbeiding: Arild Gustavsen

Vestens kultur
Forutsetningen for mangfold og harmonisk fellesskap etter mitt og mange andre sitt syn.

* å akseptere den jødisk-kristne kulturarven
* å fornye tradisjoner med opplysning og modernisme
* å fremme den frie tanke og slippe det spørrende mennesket til
* å respektere individuell frihet og personlige valg
* å la utdanning og kunnskap bli alle til del
* å satse på kreativitet og frihet i kunsten
* å sloss for ytringsfrihet
* å gjennomføre frie valg og representativt demokrati
* å videreføre kampen mot fordommer
* å fylle likestillingen mellom kvinner og menn med reelt innhold
* å respektere at andre mennesker er like verdige som oss
* å verdsette privat eiendomsrett og personlig initiativ
* å verdsette arbeidsinnsats, produktivitet og innovasjon
* å sloss for menneskerettigheter og frivillig organisering for alle som vil
* å la vitenskapelige resultater bli kommunisert til glede for alle
* å sikre uavhengige domstoler og rettstatens prinsipper
* å utvikle det gode samfunnet, med vekt på kunnskap, helse, velvære og trygghet

Innlegget her er også hentet fra Hallgrim Berg og justert av meg.

Anette i stillingsintervju
Anette er «høgt skult» som Mjølhusen sa. Likevel har hun som mange andre slitt med å finne seg en stilling hvor hun kunne få utforinger utover det å pleie gamle, som har vært hennes redning i påvente av jobb. Men forleden satt hun i et stillingsintervju (ja, hun fikk jobben og tok den) og intervjueren beklaget at de ikke hadde et ungt miljø å tilby en ung dame. Det var da Anette slo til: «Du, der jeg har arbeidet det siste året var de fleste over 90 år. For meg er det stort om dere klarer å gå på toalettet selv!»

Evelyn Waugh likte ikke Norge
Norge er et land der solen aldri går ned, baren aldri åpner og hele landet lukter av røkt sild!

Alibi
Dommeren; Har du alibi? Den mistenkte; hva er alibi? Dommeren; at noen kan bekrefte hvor du var i gjerningsøyeblikket! Den mistenkte; Nei, takk og pris! Dommeren; vet du hva du får for å vitne falskt? Den mistenkte; det var snakk om rundt 30.000,- kroner!

Eggelikør
Så vel Korvald som Kristiansen syntes aldri de fikk bedre vaniljesaus enn hos Lars Roar. Så var det også noe ganske annet i den tillitvekkende gamle stentøymuggen: Den var fylt til randen med ren eggelikør!

Strøken innvendig
Fremfor alt er jeg såpass strøken innvendig at jeg må ta det igjen utenpå for å rette opp balansen. Odd Reitan

Tre typer mennesker
De som kan telle og de som ikke kan telle (Gudmund Restad, tidl. Finansminister)

George W Bush
Her er en historie som verserte mot slutten av den første Bush-administrasjonen. I følge denne vitsen hadde president Bush spurt Gorbatsjov hvordan han hadde vært så lur å finne Sjevardnadze. Gorbatsjov svarte at han hadde valgt ”Sjevvi”, som han ble kalt, fordi han hadde svart riktig på gåten: ”Hvem er din fars sønn, og ikke din bror”.” Sjevardnadze hadde svart at ”det er selvfølgelig meg”, så han fikk jobben. Bush bestemte seg for å tilkalle visepresident Dan Quayle og stile ham det samme spørsmålet. Quayle sa han måtte tenke over det, og gikk for å spørre Richard (Dick) Cheney, som den gangen var forsvarsminister. Cheney sa: ”Det er jo meg.” Quayle gikk tilbake til Bush og sa: ”Spør meg om det samme spørsmålet en gang til.” Det gjorde Bush, og Quayle svarte: ”Dick Cheney.” ”Nei, din idiot, det er Sjevardnadze.”

Fra Stortinget
Avdøde Bjørn Erling Ytterhorn fra Frp talte under en debatt om Forsvaret varmt for investeringer i personellsiden fremfor på materiellsiden. ”Det tar nå engang 25 år å lage en løytnant, en bombe kan man kjøpe over disk”. Ytterhorn var fra Hordaland og rimelig utydelig i snakketøyet – så storbonden Harald U. Lied fra Oppland grep indignert ordet til replikk. Han ville ha seg frabedt en slik nedvurdering av en hel yrkesstand, som å antyde at man kunne kjøpe en bonde over disk.

Den eneste gangen stortingsmannen Aldor Ingebretsen fra Troms stilte med manus – stod det; ”Nå må du farken ikke banne”.

Blend-a-dent
Vi er på tur i Moseldalen sommeren 2013. I et eventyrlig sommervær og med en utrolig trivelig stemning i reiseselskapet (familien denne gangen). Jeg fikk testet mine tysk kunnskaper under en handel. Jeg oppdaget blemmen når tennene skulle gjøres rene før natten. «Blend-a-dent» er rett og slett feste-lim for gebiss! Det virket dårlig som tannkrem.

Ungdommen
I boken til Trygve Aas Olsen om Dagbladet blir det skildret en scene der daværende sjefredaktør Jahn Otto Johansen troppet opp på kveldsdesken, god og full, tok seg et solid drag av sigaren og utbasunerte; ”Feilen med dere er at dere røyker og drikker alt for skjelden og for lite”.

Når Jahn Otto konfronteres med denne historien – avviser han ikke drikkekulturen, men han sier følgende; Det var en god del fyll ja, men jeg vil på det sterkeste avvise at alkoholkonsumet gikk ut over avisdriften eller langsiktig planlegging….

Jeg leste dette på en restaurant. Og satte latteren i halsen – til forundring hos en servitør. Jeg viste ham artikkelen – og han lo like godt som meg. Så sa han; Hvem er Jahn Otto Johansen?

Barnedåp og foreldre sin tro
Presten spør under en dåpssamtale om hvordan det står til med troen hos foreldrene som ønsker sitt nyfødte barn døpt: Jada, vi tror på både Gud og Jesus vi – og han derre tredjemann – hva var det han heter igjen…

Hillary vs Bill
Bill Clinten overrasker Hilary fortsatt med en utrolig evne til å forme ideer i ord…
I studietiden en gang, spør Hillary Rodham etter sin kjæreste Bill Clinton på en cafe hvor de hadde avtalt å treffes. En kafegjest svarer; jo han satt her og leste en lang stund. Jeg kom i prat med ham om bøker. Den mannen kommer til å bli president en vakker dag. Jada, sa Hillary – men vet du hvor han gikk…..

3 dagers
Hillary Clinton sin advokatkollega, Webb Hubbell, hadde en lei rygg. Men han hadde ikke tid til å benytte noen 3 dagers. Han lå en hel natt på ryggen på kontorgulvet og ramset opp høyesterettsdommer mens Hillary løp mellom bibliotek og arbeidsrom. Han var i tillegg en stor historieforteller fra en stat hvor fortellerkunst er en livsform.

Hillary Clinton hadde også en bestemor
Hugh Rodham – haiket med en isvogn som ble trukket av en hest. Vognen ble påkjørt bakfra og Hugh fikk knust begge bena. På sykehuset mente legene at det ikke var noe alternativ til å amputere bena. Når Hugh’s mor Hannah fikk høre hva legene sa – barrikaderte hun døra og forlangte ny lege. Midt i dette oppstyret våknet Hugh og så sin mor stå dørvakt. Når hun registrerte at han var våken – sa hun; bena skal reddes – og når vi kommer hjem, skal du få en skikkelig omgang juling. Det kom til slutt en ny lege. Og han gjorde det umulige. Reddet bena.

Hardt arbeid
Det er bare gjennom hardt arbeid, nøysomhet og forutseende investeringer man kan bli økonomisk uavhengig. Hilsen Hillary Clinton.

Lederlønninger i USA
I 1980 tjente en gjennomsnittlig toppleder 42 ganger så mye som det den timelønnede fikk med seg hjem. I 2005 var dette tallet steget til 262 ganger så mye.

Lover
Det meste av tiden i senatet går med til å diskutere hvordan lovene er – ikke hvordan de burde være!

Stat/kirke
Skillet mellom kirke og stat i USA beskytter kirken mot staten og staten mot kirken.

Kultur
Det finnes intet land i verden med større kulturelt mangfold enn USA. De har ingen kulturminister.

Jones Akt:
Jones Akt er en lov som sier at skip i fast fart mellom amerikanske havner – skal være eid av amerikanere, bygd i USA og seile med amerikansk besetning.

Konkurs
I USA går men ikke tvert konkurs. Man søker konkursbeskyttelse for kreditorer og får – hvis myndighetene sier ja til søknaden – 6 måneder på å komme opp med en løsning – før toget er godt. Denne innretningen er videre ganske innfløkt – og kan derfor ikke sammenlignes med det å gå konkurs i Norge.

Gjelden følger boligen
I USA følger gjelden stort sett boligen og ikke huskjøperen. Mange av dem som mister boligen kan forlate den uten gjeld. Det er banken som må ta tapet.

Ted Kennedy
Ted Kennedys livsverk var ikke å kjempe for dem med rikdom, makt eller forbindelser. Det var å gi en stemme til dem som ikke ble hørt, å tilføye et nytt trinn til mulighetenes stige, og å virkeliggjøre drømmen som nasjonen ble grunnlagt på, sa Obama i begravelsen den 28. september 2009. Ted Kennedy var et formidabelt eksempel på noe som mangler i politikken i dag: Viljen til å kjempe for noe du tror på, samtidig som du evner å inngå kompromisser. Det trengs fem-seks senatorer for å fylle Kennedys sko. Han hadde alt – karisma, utseendet, penger….

Året er 1952. Landbruksrevolusjonen går sin gang. Og tanken om bondesamvirket er åpenbart god. Flom, tørke og naturens luner krever felles innsats …

 

 

-Visdom kommer med alderen. Av og til kommer alderen alene.
-Verken saus eller kommunikasjon kan løses på en PC – alene! (Arne Brimi)
-Skal du bli virkelig god – må du ha noe som ikke kan læres!
-Det er forholdet mellom fiaskoer og suksesser som er avgjørende.
-Der folk ikke ferdes – gror stiene igjen. Kommunikasjon er dønn viktig (Bjørn Kjos)
-Røkke pusser, gnukker og gnir på objektene sine slik at kjøperne kommer til ham.
-Selvtillit er avhengig av hva slags tanker du til daglig fyller livet ditt med.
-Selvtillit er forutsetningen for tillit. Tillit – det lever vi av..
-Briller i senilsnor gjør deg lett gammel.
-Ingen i norsk fotball har bommet flere ganger på mål enn Odd Iversen.
-Ingen har skutt flere mål enn Odd Iversen.
-Det kommer en dag da vi alle må sette fra oss kalosjene.
-Døden er den død du dør hver dag ved at du ikke lever!
-Du trenger derfor ikke mye å leve av – men du trenger noe å leve for!
-Hvis vi lever et rikt og meningsfylt liv, vil vi ønske døden velkommen.
-Like velkommen som kvelden og natten etter en god arbeidsdag.
-Holdninger har mer å si enn kjensgjerninger.
-Måten du takler saken på er derfor viktigere enn kjennsgjerningene, fordi..
-Den som ikke tror på under er ingen realist iflg David Ben Gurion i 1949.
-Noen får energi av utfordringer. Andre bruker energi på utfordringer.
-Noen er «givers», andre er «takers». Sånn er et bare..
-Det er med meninger som med skjorter..
-Det er direkte urenslig ikke å skifte meninger en gang i blant.
-Det er frihet og ikke tvang – som holder innbyggerne fast i et land.
-Smarttelefonen har forandret verden. Vi er fjernere enn noen gang.
-Man skal aldri undervurdere folk som har levd i skyggenes dal.
-Det er resesjon når naboen mister jobben og depresjon når du mister din.
-Standplassen påvirker standpunktet

Journalister er ansatt for å produsere ord som selger i ett trådt marked. De viser derfor hele tiden til «arbeidsledighetsraten» og ikke til «arbeidsledigheten» slik vi er vant med å tenke den. Arbeidsledighetsraten blant unge er prosentandelen av de unge arbeidstakerne, dvs. de mellom 15 og 24 år, som ikke er i arbeid kan DN fortelle den 17. juni 2013.

Arbeidsledighetsraten enkelt forklart:
Dersom 10 % av befolkningen er mellom 15 og 24 år, og 62,5% av disse er uten arbeid, er arbeidsledigheten blant unge i Europa ca. 6,25% (62,5 % av 10%). Det selger litt færre aviser…

Spør du meg burde 100% av ungdommene mellom 15 og 24 vært uten arbeid. De burde studert.

Europa har det bedre enn vi tror.

I 2011 doblet myndighetene straffen for overskridelse av fartsgrensene. I 2010 fikk du én prikk for å kjøere i 61 km/t i en 50 sone. Fra 2011 får du to prikker for den samme forseelse. Får du 8 prikker – inndras førerkortet på stedet. Du får kjøreseddel hjem – og er blitt fotgjenger for 6 mnd.

I dag kjørte jeg – blant annet – strekningen fra Lesja kirke til Rekdal. Det er 170 km. På denne strekningen noterte jeg 60 skilt med endringer i hastighet. Det betyr at jeg 30 ganger møtte et skilt med reduksjon av hastigheten. Jeg kjører 70000 km i året. Omregner jeg de 30 gangene jeg i dag møtte en fartsreduksjon til min årlige kjørelengde – vil de 30 gangene vokse til 12352 ganger.

Årlig løper jeg da risikoen for å overse en fartsreduksjon og pådra meg prikker 12352 ganger. At jeg fortsatt har førerkort – er MER ENN FLAKS.

 

Hamsun vs Undset
Selv i høyverdig prosa er det ofte rytmen som styrer ordvalget, og når en leser synes en forfatter skriver godt, er det ikke minst tekstens rytmiske kvaliteter som bevisst eller ubevisst virker inn på bedømmelsen. Hamsun er en uoversettelig sanger, selv når han ”spiller med sordin”. Når Sigrid Undset kan virke tung på labben, skyldes det at hennes språk er umusikalsk; man taper intet ved å lese henne i oversettelse. Storheten i hennes diktning ligger i kunnskapen, nøyaktigheten, de presise observasjonene, det vide overblikket ned til de minste detaljer. Hun hører til dem jeg jevnlig leser om og om igjen, og til tross for knudrete setninger erobrer hun meg hver gang, som Hamsuns absolutte motsetning. Som diktere er de våre to største, synes jeg, og de står helt alene ytterst på hver side. Det tjener Svenska Akademien til heder at det fikk øye på dem begge. Kjell Arild Pollestad

Tarjei Vesaas i Kimen
-Det er huset heime som får slå ring omkring dei som kjem derifrå….. Heimen minkar ikke ved det.
-Det var kona hans som kom. Det var en stor part av verda hans som kom. Den djupe kvila hans – hadde det vori!

Ibsen og Peer Gynt
Den norske tendensen til å være fornøyd med fantasien istedenfor å kreve suksess i virkeligheten blir godt beskrevet i Ibsens skuespill Peer Gynt. (Gosh – er det det vi ser I Per Gynt? Da har det glipt hos meg. Jeg har aldri forstått verken Peer Gynt eller Ibsen. Skuespillet har – for å si det med vår største forfatter gjennom tidene – vært som dramatisert tremasse for meg.)

Fritt etter Hans Gude
«Min sjel suger til seg den deilighet som omgir meg i naturen. Og kan jeg gjengi det i klare og fargerike bilder, så vet jeg at jeg gjør noe godt. Hvorfor skal ikke noe av det som virker på meg, igjen virke på andre? Som jeg levende oppfatter det jeg ser, må jeg klare å gjenskape det for andre omkledd i kunstens rene og sindrige former, slik at det kan gå like inn til menneskenes hjerter».

Å elske er blitt ensbetydende med sengeøvelser, gjerne samme kveld som to mennesker møtes første gang. Dermed kveles lengselen i utgangspunktet, sjelene møtes ikke, og resultatet blir tomhet og lede, den store folkesykdommen i vår tid. Veien til kjærlighet og vennskap går ikke gjennom sengen. Det fysiske spiller en helt sekundær rolle i kjærligheten. De ekteskap som varer, er ofte de hvor forelskelse og erotikk jevner seg ut i trofast samhold og vennskap.

 

Vi er underveis.
-Det er nå vi driver og dør, sa Liv Nordhaug.
-En dag skal vi slutte med å dø, sier Grethe Risbjerg Thomsem.
-Vi går ikke mot en solnedgang – men mot en morgen rød.
-Døden er intet sluk – men en bro inn til livets lyse morgen, sier Karsten Isachsen.

-Dømmekraften avtar ikke med årene. Den forsterkes!
-Forstanden har ingen farligere fiende enn kjødets lyst!
-Det er vanvittig å skaffe seg mer å mer å dra på jo nærmere man er sluttfasen av livet?
-Forpliktelser er det beste vern mot å havne i tomhet og jag etter vind.
-Mening med livet kan vi bare finne hver for oss; noen finner den aldri.
-Mange oppdager at de ikke kan bli gamle med den meningen de fant i ungdommen.
-Livet er en streng skolemester, og best går det dem som er villige til å la seg ta i skole.
-Ydmykhet overfor livet og ærefrykt for livsoppgaven – det er tingen!
-Selskapssyke er en vakker sykdom, for den viser at vi trenger hverandre!
-I alle stormer hjelper det å holde rytmen og gjøre sin plikt.
-Skal du bevare humøret er det bedre med propper i ørene enn med lange ører…
– Om de døde skal man tie om man ikke har noe godt å si…
-Det viktigste i livet er å kommunisere slik at vi forstår hverandre.
-Om man ikke har noe å gi til sine støttespillere blir det automatisk mindre støtte å få.

Lykkelige mennesker

Under letingen
etter de dypeste grunner til menneskelig lykke
har jeg aldri funnet penger
eiendeler, luksus,
dovenskap, profittbegjær,
festing, nytelse…
Hos lykkelige mennesker
fant jeg på bunnen en dyp velvilje
og en spontan glede
over små ting, og en stor enkelhet.
Hos lykkelige mennesker ble jeg stadig forbløffet
over fraværet av tomt begjær.
Hos lykkelige mennesker
fant jeg aldri
uro eller lidenskapelig higen,
aldri trang til skryt og selvforherligelse.
De aller fleste hadde en god porsjon humor. (..med hvilket gravalvor – noen mennesker ser for sin egen betydning…)

Nei…

ta deg rolig tid til å være lykkelig. Ta deg tid til å tenke til du vet hva du skal si og del tiden med andre, det er den virkelige verdi.

Ubetinget kjærlighet
Hva har vært det avgjørende øyeblikket i livet ditt?
– Da jeg møtte moren og faren min. De gav meg uforbeholden kjærlighet, og dermed var resten underordnet.
– Hva er din største skuffelse? Det er ikke rare greiene…jeg har mye å være takknemlig for.
– Hva er din kjæreste eiendel? Ingen ting.
– Hvordan vil du helst dø? I tillit til Gud.
Gerhard Hellskog intervjues den 21. januar 2007 i VG

 

Lysten til å gå
Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende og jeg går fra hver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ikke en tanke så tung at man ikke kan gå i fra den. Når man slik fortsetter å gå, så går det nok! Søren Kierkegård.

Dårlig mat
Folk skjønner ikke at det de sparer på å spise dårlig mat, må de senere bruke på dyre medisiner.

Søvn er viktig
-Vil du ikke våkne trett, må din middag være lett.
-Lær å bremse grådigheten, og bli lenger på planeten

Pass på vekta.
Så var det kiloene – der er det bare en ting som gjelder. Jernvilje både på gåturer og matinntak! Toppturer er fettets fiende! Men unn deg litt blåbær med en skvett vaniljesaus hver onsdag, det gjorde jeg. Lovlig godt . (Rappet fra kollega Berit). Spiser man, i tillegg til å gå en time hver dag, små måltider med enkel norsk mat, ordner det meste seg. Det enkle er som kjent stort sett alltid det beste!

Svar utsatt
Noen og enhver av oss står foran avgjørende valg når det gjelder ekteskap og samliv, arbeid og oppgaver, livsstil og levemåte. Ingen av oss kan si et helhjertet JA til noe uten å si NEI til noe annet.Vi må ta en avgjørelse nå. Vi må velge et mål og hver dag velge å arbeide mot målet. Det kan vær for sent å ta avgjørelsen i morgen. 

Matkultur
Jeg er av bondeslekt. Jeg liker og tror på norsk solid bondekost. Den er ganske lik i Norge, Sverige, Tyskland, Østerrike og Sveits. Andre land har jeg ingen planer om å besøke. Andre matkulturer passer meg ikke. Jeg angrer på enhver Pizza jeg har spist. Fra nå av blir det andre kjøttboller!

Fransk kultur
Franskmenn mister aldri troen på opptøyer og massemønstringer. I 2013 skulker de jobben og går i demonstrasjonstog mot krisen i verdensøkonomien.

Tysk kultur
Tyskerne går i stedet ned i lønn og arbeider mer for å løse den samme krisen.

Sommergjester fra østeuropa
Vi skriver sommeren 2013. Vi er i Steigen og bor i en flott rorbu på Engeløya ved Steigen Kirke.
Her bor det også mange «fiskegale» østeuropeere. De drikker øl fra kl. 0800 til de legger seg kl. 2400. I tillegg oppfører de seg som om de har bodd i en grisebinge hele livet. De skriker, skråler, synger, drikker og røyker kontinuerlig. Jeg er i sjokk over den orden og oppførsel de har. Det stemmer bare så alt for godt med det bilde jeg møter på byggeplasser i Oslo området.

Bondekultur
Forøvrig er det fiskebønder som bor på Engeløya. De slår graset – herlig å se, og de fisker til livets opphold – herlig å se. Over store deler av Nordland ligger jordbruket brakk. Ikke her. Jeg gleder meg over et veldrevet landskap. Men hvor lenge vil noen ta slitet?

Arabisk kultur
I den arabiske kultur pakkes kvinnene inn i bomull. Det er det mannen som rår i ett og alt. Kvinnen er mannens eiendom fullt og helt.

Japansk kultur
I den Japanske kultur får 50% av alle menn lommepenger av sin kone.

Ateisme
En ateist gir uttrykke for at menneskes realitet er faktabasert. Eller sagt på en annen måte: En ateist prøver å innta et rent biologisk perspektiv på mennesket. En ateist forholder seg ikke det faktum at ingen medisinsk kompetanse med sikkerhet kan si hvordan mennesket har det, eller hvordan dets framtid vil bli, heller ikke i sluttfasen av livet. Han forstår ikke selv at han tror sterkere enn noen. Det skal større tro til å tro at alt er blitt til av intet enn at det står en skapermakt bak universet.

Human Etisk Forbund (HEF)
Human Etisk Forbund består av mennesker som er ateister og følgelig ikke har forstått at menneskets realitet  er summen av fakta og følelser. Troen hører hjemme i følelseslivet – og er ikke fakatbasert. Når HEF gir den oppvoksende slekt opplæring – hopper de glatt over livets realiteter. Det er trist.

Humanisme
Det er misbruk av begrepet ”humanisme” å la det stå i motsetning til kristendommen. Kristendommen er en vesentlig del av Europas humanistiske tradisjon (fjerner man det kristne grunnlaget fra humanismen – faller den i sammen som et korthus). Humanisme er kjærlighetsbudet iverksatt i aktiv handling.

Mindretallstyrani
Tidligere biskop Olav Skjevesland til informasjonssjef i Humanetisk forbund, Jens Brun Pedersen; Ethvert land har behov for en felles kultur og for felles riter. Norge har en årtusenlang tradisjon som vi må føre videre i respekt for minoritetene. Du er i ferd med å oppløse limet i fellesgodset i et samfunn, og det er et risikabelt prosjekt. Humanetisk forbund har en sterk mediemakt og en posisjon som gjør at dere kan hamre på disse tingene. Du bruker marginale fenomener til å presse en hel kultur, og da er vi i nærheten av et mindretallstyranni.

Trenger vi Gud?
Vårt samfunn er det første i verdenshistorien som prøver å klare seg seg uten en Gud mener forfatteren Erland Kiøsterud. Han er redd det er et dristig eksperiment. Kanskje vi har behov for noe som verken tilhører etikken, estetikken eller politikken, men som i stedet berører noe som har med verdighet og ukrenkelighet å gjøre? En instans eller størrelse som som gjør at vi kommer i et livsforhold som levendegjør oss som noe annet enn ren biologi?

Helvete
I den grad Anne Kvepso fra Hardanger trudde på eit helevete, var ho overtydd om at det var fullt av lærarar og lærarinner. Jeg vet nok hvorfor hun mente det…

Men: Bibelen forteller om menneskeofringer til den grusomme avguden Molok – en av Satans falne engler. Kong Hiskias sønn Manasse tilbad Molok og han oppfordret sitt folk til å gjøre det samme. Det ypperste man kunne ofte var egne barn. Barn ble ofret i i ovnen – tofet – som stod i Hinnom-dalen sør for Jerusalem. Takket værer Manasse ble Hinnom-dalen ikke bare et dødens sted, men til Gehenna, «Helvete» i jødisk og siden kristen og islams mytologi. Det ble ofret kontinuerlig i Hinnom-dalen – et evig Helvete.

I Jødisk tankegang er Gehenna bildet utviklet ganske anderledes enn i kristen og muslimsk tankegang. Imidlertid venter jeg på en kommentar om det fra en som vet mye mer Hebraisk tankegang enn jeg noen gang vil ha..

Den Hellige Ånd
Uten Den Hellige Ånden er Bibelen en samling døde bokstaver. Med den er bibelordene lys- og livgivende veivisere. Uten Ånden er kirken verneverdige bygninger og en menneskelig organisasjon. Med Ånden er den en organisme av levende steiner.

Evigheten
… men det var i det tidløse India, der det meste er betydningsløst under solen, og menneskenes lengsel er å oppløses i det store intet. I mørke stunder synes jeg det kan høres mer forlokkende ut enn den kristne evigheten, særlig hvis den må tilbringes sammen med dem som har Gud i lommen og tror de har monopol på saligheten.

Luthersk forkynnelse
Den tradisjonelle Lutherske forkynnelsen: Man gjøres først til en veldig synder, og når man så ligger helt nede, kommer tilbudet om tilgivelse og nåde.

Drittpakken mot Pollestad
Pollestad om sin mor; Hun vil nok også finne det høyst usannsynlig, at hvis jeg først skulle ta en pause i sølibatet, at min trang skulle rettes mot en lang og tynn prestestudent, med en erotisk utstråling som en telegrafstolpe… Jeg har ikke, og har aldri hatt, det minste snev av erotiske følelser for Reidar Voith. Men jeg har vært glad i ham av hele mitt syndige hjerte og er det fremdeles.

Det mange ikke forstår
Jesus gjorde ikke noe annet fra han var født til han døde, enn å være jødisk og lære jødisk etikk, å lære jødiske lover. Han var en person som mange rabbinere var misunnelige på. Han hadde folk som han diskuterte med, noe alle jøder gjør, spesielt rabbinere. Har du to rabbinere har du tre ulike meninger. Svært dyktige rabbinere ble i jødisk tradisjon kalt tømmermenn. Sannsynligheten er stor for at Josef, Maria’s mann – eller Jesu far(?), var en svært dyktig rabbiner – og ikke en snekker som de fleste kristne mennesker tror!

Om Åge Åleskjær
Han behandler Den Hellige Skrift, vår trøst, som purken behandler havresekken (for å si det med Luther), og det skal vi på ingen måte tåle! Åge Åleskjær tror ikke på annet enn evangeliet slik han leser det på sin måte i det nye testamentet. Han har intet begrep om hvem Jesus er! Han forstår ikke at evangeliet starter i Det Gamle Testamentet. Han er en erstatningsteolog av rang. Dessverre. Det hele er bare trist og leit.

Hva er sannhet?
Vi kan si at skildringen i Per Gynt er sann, ikke fordi det er hendt akkurat slik Ibsen forteller oss, men fordi skuespillet avdekker menneskesinnet på en realistisk måte, slik at vi den dag i dag kan kjenne oss igjen. Også GT inneholder skildringer som er sanne fordi de er realistiske. Da blir sannhetsspørsmålet noe som dreier seg om ærlighet og realisme. Odd Bondevik.

Forkynneren – eller Predikeren

Om livet generelt:
1.9: Det finnes ikke noe nytt under solen.
2.11: Se, alt var tomhet og jag etter vind.
3.11: Også evigheten har han lagt ned i menneskets hjerte.
3.15: Det som er, har en gang vært, det som skal hende, har hendt før.
7.10: Hva kommer det av at alt var bedre i gamle dager enn nå? Du spør ikke slik om du er klok.
9.3: Det er det vonde med alt som skjer under solen, at alle får samme lagnad.
12.13: Til sist kan det hele samles i dette: Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre.
12.14: For Gud skal dømme hver gjerning, og holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.

Om kunnskapen på jorden:
1.18: Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte
2.16: Ja, den vise må dø, han likesom dåren.
7.12: Fordelen med kunnskap er at visdom holder sin mann i live.

Om å spise og drikke:
8. 15: Jeg har lovprist gleden, for det finns ingen annen lykke for menneskene her under solen enn å spise og drikke og være glad. Dette kan følge dem under strevet i den tiden Gud lar dem leve under solen.
9.7: Så spis ditt brød med glede, og drikk din vin med godt mot! Gud har for lenge siden samtykket i det du gjør.

Om å arbeide:
3.22: Jeg så at det beste mannen kan gjøre, er å glede seg i sitt arbeid. Det er den lodd han har fått.
10.18: Når dovenskap rår, siger bjelkene ned, og sitter en med hendene i fanget, drypper det inn i huset

Om å leve spesifikt:
5.1: For Gud er i himmelen og du er på jorden. La derfor dine ord være få.
5.6: Med mange drømmer og mange ord følger stor tomhet.
7.9: Vær ikke for snar til å bli sint, for sinne bor i dårenes bryst.
7.14: Vær glad når dagen er god, men er den vond, skal du tenke på at det er Gud som har skapt den likeså vel som den andre.
10.4: Sinnsro kan avverge store synder
10.8: Den som graver en grav kan selv falle i den.
10.12: Den vise vinner velvilje ved de ordene han taler.
11.4: Den som akter på vinden, får ikke så, den som kikker på skyene, får ikke høste.
11.9: Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye! Men vit at Gud skal kreve deg til ansvar for alt du har gjort.
11.10: Få ergrelser bort fra ditt sinn og hold det onde fra livet!

Om å samle seg rikdom:
4.6: Det er bedre å ha en håndfull og få leve i ro, enn å ha begge hendene fulle og streve og jage etter vind.
5.: Siste del av kapitlet forteller oss at rikdom lett fører til ulykke, og at like nakne som vi kom til denne jord, skal vi forlate den. I stedet for å jage etter mer penger – skal vi spise og drikke og ha det godt midt i vårt daglige strev.
6.9: Det er bedre å se på det en har, enn å gå der og ha lyst på andre ting.

Jahn Otto Johansen skriver om hvorfor Tyskland er så viktig; Tyske kvalitetsaviser tar kultur alvorlig, og i radio- og fjernsynsdebatter får deltakerne fremføre et resonnement uten stadig å bli avbrutt av programledere eller redaktører som skal fremheve seg selv. I Tyskland tas ”Bildung” – dannelse – på alvor, mens dette uttrykket knapt kan brukes på norsk. Tyskland er forøvrig vår største handelspartner og kjøper mer gass og fisk enn noe annet land av oss. I tillegg vår beste venn i møte med EU.

Jeg merker alltid en indre bedrøvelse når mine innbudte gjester kommer i hverdagsklær. Få på plass skillet mellom hverdag og fest. Kjell Arild Pollestad

«Arbeid er talentets søster», sto det på veggen på skolen. «Og da mener vi ikke lillesøster», hadde noen føyet til under Tsjekhov-sitatet.
Hanne Tømta.

Kun når jeg arbeider befinner jeg meg vel. Da er jeg hos min egen tanke.
Henry Ford.

Det var en lykkelig trolldom og arbeide. Og ingen trolldom er større enn troen på seg selv Hamsun

Optimismen snakker ikke om 12% arbeidsledighet, men om 88% sysselsetting.
Arild Gustavsen