Kirken og troen
Ateisme
En ateist gir uttrykke for at menneskes realitet er faktabasert. Eller sagt på en annen måte: En ateist prøver å innta et rent biologisk perspektiv på mennesket. En ateist forholder seg ikke det faktum at ingen medisinsk kompetanse med sikkerhet kan si hvordan mennesket har det, eller hvordan dets framtid vil bli, heller ikke i sluttfasen av livet. Han forstår ikke selv at han tror sterkere enn noen. Det skal større tro til å tro at alt er blitt til av intet enn at det står en skapermakt bak universet.
Human Etisk Forbund (HEF)
Human Etisk Forbund består av mennesker som er ateister og følgelig ikke har forstått at menneskets realitet er summen av fakta og følelser. Troen hører hjemme i følelseslivet – og er ikke fakatbasert. Når HEF gir den oppvoksende slekt opplæring – hopper de glatt over livets realiteter. Det er trist.
Humanisme
Det er misbruk av begrepet ”humanisme” å la det stå i motsetning til kristendommen. Kristendommen er en vesentlig del av Europas humanistiske tradisjon (fjerner man det kristne grunnlaget fra humanismen – faller den i sammen som et korthus). Humanisme er kjærlighetsbudet iverksatt i aktiv handling.
Mindretallstyrani
Tidligere biskop Olav Skjevesland til informasjonssjef i Humanetisk forbund, Jens Brun Pedersen; Ethvert land har behov for en felles kultur og for felles riter. Norge har en årtusenlang tradisjon som vi må føre videre i respekt for minoritetene. Du er i ferd med å oppløse limet i fellesgodset i et samfunn, og det er et risikabelt prosjekt. Humanetisk forbund har en sterk mediemakt og en posisjon som gjør at dere kan hamre på disse tingene. Du bruker marginale fenomener til å presse en hel kultur, og da er vi i nærheten av et mindretallstyranni.
Trenger vi Gud?
Vårt samfunn er det første i verdenshistorien som prøver å klare seg seg uten en Gud mener forfatteren Erland Kiøsterud. Han er redd det er et dristig eksperiment. Kanskje vi har behov for noe som verken tilhører etikken, estetikken eller politikken, men som i stedet berører noe som har med verdighet og ukrenkelighet å gjøre? En instans eller størrelse som som gjør at vi kommer i et livsforhold som levendegjør oss som noe annet enn ren biologi?
Helvete
I den grad Anne Kvepso fra Hardanger trudde på eit helevete, var ho overtydd om at det var fullt av lærarar og lærarinner. Jeg vet nok hvorfor hun mente det…
Men: Bibelen forteller om menneskeofringer til den grusomme avguden Molok – en av Satans falne engler. Kong Hiskias sønn Manasse tilbad Molok og han oppfordret sitt folk til å gjøre det samme. Det ypperste man kunne ofte var egne barn. Barn ble ofret i i ovnen – tofet – som stod i Hinnom-dalen sør for Jerusalem. Takket værer Manasse ble Hinnom-dalen ikke bare et dødens sted, men til Gehenna, «Helvete» i jødisk og siden kristen og islams mytologi. Det ble ofret kontinuerlig i Hinnom-dalen – et evig Helvete.
I Jødisk tankegang er Gehenna bildet utviklet ganske anderledes enn i kristen og muslimsk tankegang. Imidlertid venter jeg på en kommentar om det fra en som vet mye mer Hebraisk tankegang enn jeg noen gang vil ha..
Den Hellige Ånd
Uten Den Hellige Ånden er Bibelen en samling døde bokstaver. Med den er bibelordene lys- og livgivende veivisere. Uten Ånden er kirken verneverdige bygninger og en menneskelig organisasjon. Med Ånden er den en organisme av levende steiner.
Evigheten
… men det var i det tidløse India, der det meste er betydningsløst under solen, og menneskenes lengsel er å oppløses i det store intet. I mørke stunder synes jeg det kan høres mer forlokkende ut enn den kristne evigheten, særlig hvis den må tilbringes sammen med dem som har Gud i lommen og tror de har monopol på saligheten.
Luthersk forkynnelse
Den tradisjonelle Lutherske forkynnelsen: Man gjøres først til en veldig synder, og når man så ligger helt nede, kommer tilbudet om tilgivelse og nåde.
Drittpakken mot Pollestad
Pollestad om sin mor; Hun vil nok også finne det høyst usannsynlig, at hvis jeg først skulle ta en pause i sølibatet, at min trang skulle rettes mot en lang og tynn prestestudent, med en erotisk utstråling som en telegrafstolpe… Jeg har ikke, og har aldri hatt, det minste snev av erotiske følelser for Reidar Voith. Men jeg har vært glad i ham av hele mitt syndige hjerte og er det fremdeles.
Det mange ikke forstår
Jesus gjorde ikke noe annet fra han var født til han døde, enn å være jødisk og lære jødisk etikk, å lære jødiske lover. Han var en person som mange rabbinere var misunnelige på. Han hadde folk som han diskuterte med, noe alle jøder gjør, spesielt rabbinere. Har du to rabbinere har du tre ulike meninger. Svært dyktige rabbinere ble i jødisk tradisjon kalt tømmermenn. Sannsynligheten er stor for at Josef, Maria’s mann – eller Jesu far(?), var en svært dyktig rabbiner – og ikke en snekker som de fleste kristne mennesker tror!
Om Åge Åleskjær
Han behandler Den Hellige Skrift, vår trøst, som purken behandler havresekken (for å si det med Luther), og det skal vi på ingen måte tåle! Åge Åleskjær tror ikke på annet enn evangeliet slik han leser det på sin måte i det nye testamentet. Han har intet begrep om hvem Jesus er! Han forstår ikke at evangeliet starter i Det Gamle Testamentet. Han er en erstatningsteolog av rang. Dessverre. Det hele er bare trist og leit.
Hva er sannhet?
Vi kan si at skildringen i Per Gynt er sann, ikke fordi det er hendt akkurat slik Ibsen forteller oss, men fordi skuespillet avdekker menneskesinnet på en realistisk måte, slik at vi den dag i dag kan kjenne oss igjen. Også GT inneholder skildringer som er sanne fordi de er realistiske. Da blir sannhetsspørsmålet noe som dreier seg om ærlighet og realisme. Odd Bondevik.
Forkynneren – eller Predikeren
Om livet generelt:
1.9: Det finnes ikke noe nytt under solen.
2.11: Se, alt var tomhet og jag etter vind.
3.11: Også evigheten har han lagt ned i menneskets hjerte.
3.15: Det som er, har en gang vært, det som skal hende, har hendt før.
7.10: Hva kommer det av at alt var bedre i gamle dager enn nå? Du spør ikke slik om du er klok.
9.3: Det er det vonde med alt som skjer under solen, at alle får samme lagnad.
12.13: Til sist kan det hele samles i dette: Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre.
12.14: For Gud skal dømme hver gjerning, og holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.
Om kunnskapen på jorden:
1.18: Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte
2.16: Ja, den vise må dø, han likesom dåren.
7.12: Fordelen med kunnskap er at visdom holder sin mann i live.
Om å spise og drikke:
8. 15: Jeg har lovprist gleden, for det finns ingen annen lykke for menneskene her under solen enn å spise og drikke og være glad. Dette kan følge dem under strevet i den tiden Gud lar dem leve under solen.
9.7: Så spis ditt brød med glede, og drikk din vin med godt mot! Gud har for lenge siden samtykket i det du gjør.
Om å arbeide:
3.22: Jeg så at det beste mannen kan gjøre, er å glede seg i sitt arbeid. Det er den lodd han har fått.
10.18: Når dovenskap rår, siger bjelkene ned, og sitter en med hendene i fanget, drypper det inn i huset
Om å leve spesifikt:
5.1: For Gud er i himmelen og du er på jorden. La derfor dine ord være få.
5.6: Med mange drømmer og mange ord følger stor tomhet.
7.9: Vær ikke for snar til å bli sint, for sinne bor i dårenes bryst.
7.14: Vær glad når dagen er god, men er den vond, skal du tenke på at det er Gud som har skapt den likeså vel som den andre.
10.4: Sinnsro kan avverge store synder
10.8: Den som graver en grav kan selv falle i den.
10.12: Den vise vinner velvilje ved de ordene han taler.
11.4: Den som akter på vinden, får ikke så, den som kikker på skyene, får ikke høste.
11.9: Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye! Men vit at Gud skal kreve deg til ansvar for alt du har gjort.
11.10: Få ergrelser bort fra ditt sinn og hold det onde fra livet!
Om å samle seg rikdom:
4.6: Det er bedre å ha en håndfull og få leve i ro, enn å ha begge hendene fulle og streve og jage etter vind.
5.: Siste del av kapitlet forteller oss at rikdom lett fører til ulykke, og at like nakne som vi kom til denne jord, skal vi forlate den. I stedet for å jage etter mer penger – skal vi spise og drikke og ha det godt midt i vårt daglige strev.
6.9: Det er bedre å se på det en har, enn å gå der og ha lyst på andre ting.