Dagbok 2016

Januar
Ruth Linea har flyttet til Bergen og er i ferd med å etablere seg der. Januar ble kald, med mye snø på Rekdal i forhold til resten av landet. Men vi har nytt og varmt hus, og trives godt i vinterværet nå.

Februar
Jeg strever med homofilidebatten.

Hvordan startet reformasjonen?

Dr. Martin Luther hadde en syklig angst for å brenne i helvetet. Men så oppdaget han Romerbrevet kapittel 1, v 16-17. Dette reddet ham og var nok til at reformasjonen så sin dag. Ganske sprødt. Mange vil nok protestere på en så enkel fremstilling. Likevel er den sann. Den som protesterer på denne sannhet, er i så fall på nivå med jærbuen som ble konfrontert med at Jesus drakk vin; ”me veit at det står der, men me likar det ikkje”.

 

Så Luthers teologi er basert på ”Sola Scriptura” – ”Skriften alene” – og med rettferdiggjørelse ved tro som fundament. Ingen diskusjon.

 

Dette vet enhver prest og biskop i Den Norske Kirke, inkludert Sturla Stålsett, Solveig Fiske, Thor B Jørgensen og et hav andre. Likevel velger samtlige de å se bort fra versene 26 til og med 32 i det samme kapittel når det gjelder homofili. I disse versene er Paulus vel så klar i homofilispørsmålet som han er i versene 16 og 17 med hensyn på rettferdiggjørelse ved tro.

 

Hva skal vi kalle dette? Vi lar Bibelen svare på spørsmålet med vers 32 i det nevnte kapittel:

 

Disse kjenner Guds rettferdige dom, og de vet at de som driver med den slags (homofili), fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare det samme selv (vi har homofile prester), men de gir også sin støtte til andre som gjør det.

 

Kan vi leve med to syn i homofilispørsmålet?

Selvfølgelig ikke. En kirke som ikke i sin helhet tar avstand fra synd, er ikke frelseren verdig. Det blir mindre og mindre konfortabelt, eller rettere sagt ”mer og mer klamt” og være medlem av en slik kirke. I min barndom trodde jeg at Den Katolske kirke var ”den store skjøge”. Slik jeg ser det nå, er det snart bare katolikkene som står på den bibelske og apostoliske tradisjonens grunn. Det er skremmende.

 

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme i en slik situasjon. I dag leser jeg i avisen ”Dagen” om hva hva pastor Andreas Hegertun i Filadelfia Oslo ser som de 10 viktigste trendene i kristne menigheter de nærmeste årene:

 

Etter at den svenske pinsevennen Peter Halldorf kledde seg i munkekappe har en rekke skandinaviske kristenledere fått øynene opp for kirkefedrene, og fått behov for å finne sin plass i kirkehistorien. Om ikke alle går så langt som Ulf Ekman, vil definitivt mange grave frem ord, begreper og tanker fra kristendommen i tidligere tider. Vi får høre mer om neo-liturgisme og ny-monastiske bevegelser.

 

Han kan ha rett. Om ikke alle går så langt som Ulf Ekman, så kan det hende at jeg er en av dem som ikke har noe annet valg og må gjøre det samme.