Dagbok 2015

Januar

Så er det nye året i gang. Ruth Linea har fått bekreftet at det vi fryktet med hensyn på plagene hennes ser ut til å være tilbakelagt. Det gleder vi oss stort over. Så har vi feiret Vivians 60 årsdag med hennes søsken og nære venner. Hun er vel verd en feiring den damen. Det er ikke alle som har så mange kall her i livet som henne. Kall til dialysesykepleier, kall til mor, kall til organist, kall til å hjelpe alle.

Vinteren har så langt vært mild mot oss, og vi merker allerede at det er lysere tider nå den 17. januar. Den første delen av måneden har jeg hygget meg med Eneboerliv av KAP. Du finner et utdrag av boken nedenfor min dagbok. Les og kos deg.

Februar/Mars

Så er også vintermånedene tilbakelagt, samt den første vårmåneden. I år hadde vi kanskje mest vinter i mars. Men det har skjedd før. Og mild har vinteren uansett vært.

Det ble lite tid til å være på Gålå med familien i vinter (jeg har selvsagt brukt Toppatunet en masse i jobbsammenheng). Men vi får i alle fall noen få dager i sammen på fjellet i påsken, i og med at Vivian har litt fri i begynnelsen av påsken i år. Men fra skjærtorsdag blir vi uten mor på fjellet.

Så brygger det opp til siste rest når det gjelder restaureringen av Rekdalsbakken. I uke 16 eller 17 er Paul Morten på nytt i gang med sine folk. Vi gleder oss til å få satt en sluttstrek. Når mai er over, tror jeg huset er som nytt. Det blir en opplevelse.

Den 30. mars feiret vi forresten tante Solveigs 85- års dag hos Anne Marie på Jahr Gård i Rælingen. Det var en hyggelig aften, og tante var som alltid i god form tross høy alder.

April/Mai

Påsken ble god på fjellet. Øyvind, Sverre, Arve og jeg fikk oss en flott skitur på Langfredag inn til Lauåsen. Mer er det ikke å si om påsken. Feriedager på fjellet uten Vivian er egentlig ikke så greit. Jeg gjør ikke mer av den øvelsen. Så snart påsken var over dukket Paul Morten, snekkeren vår opp. Og her på Rekdal går det fremover hver uke. Men Paul har fått noe mer trøbbel i et annet prosjekt enn han hadde regnet med, og det betyr at han i oppstarten nå har vært mindre her enn planlagt. I skrivende stund, 17. mai, tror jeg vi er godt inne i juni måned før siste spiker er på plass. Men bra blir det.
Våren har vært kald. Det er enda ikke noen varme å snakke om. Og mye nedbør har vi hatt. Ellers er det lite nytt å berette fra livet på Rekdal. Det går sin gang med alt for mye arbeid for oss begge to. Vi lever ikke livet sakte nok. Det går for fort.

Juni/Juli

I dag skriver vi 18. juli. En ferieuke er gjort unna. Den første uken i Juni med surt og kaldt vær besøkte vi i henhold til tradisjonen Steigen. Hyggelig som alltid. Onkel Peder er still going strong. Han nærmer seg 96. Et æventyr.

Rekdalsbakken er nå ferdig restaurert. Vi putler med rest- og pyntearbeider etter fantastiske håndverkere.

Denne helgen starter Vivian sin ferie. Og det ser også ut til at jeg skal få noen feriedager. Neste helg skal Vivian, Arve, Jens Petter og jeg til Finnøy i Ryfylke og til Peder Andreas sitt bryllup. Han gifter seg med en dame som heter Målfrid. Hun har jeg bare hørt om, men ikke hilst på. Det blir jo hyggelig å se henne i live. Ruth Linea skal i et annet bryllup her i Ålesund.

Vi avslutter bryllupsraidene med å samles to døgn på Alexandra. Det ligger et par skattepliktige gullkort klare til det besøket. Hele familien gleder seg over denne tradisjonen. Været betyr lite for Alexandrabesøk. Der er det nok mat, varme og vann innendørs til å nyte livet. Noen Gålåtur er ikke på agendaen. Men Toppatunet står i alle fall klart for storinnrykk av Argusfolk i August måned.

Rago, Jens Petters nydelige, koselige, snille og oppdragne Gordon Setter er på ferie hos oss, og Ruth Linea koser seg nesten ihjel med ham denne uken. I morgen kommer Jens Petter fra Hedmarktoppen og hit til Rekdalsbakken på ferie. Han blir to uker i  sammen med oss. Hva Arve gjør i sin første ferieuke vet vi enda ikke. Men han skal uansett være med i brylluppet på Finnøy og til Alexandra Hotell i Loen. Deretter til Rekdal.

Lørdag den 8. august skal Vivian vikariere som organist i et bryllup i Geiranger Kirke. Vi planlegger da en helaften på Union Hotell etterpå, og deretter fjelltur i Geiranger på søndag dersom været tillater det. Men det vet vi lite om. For:

Fortsatt venter vi på sommeren!!!

Den kom egentlig ikke – bortsett fra noen dager i august og september. Og for å avslutte sommeren:
Den gikk som planlagt. Peders Målfrid var en festlig dame fra en festlig familie, jeg tror han traff godt der. I alle fall hadde jeg en flott opplevelse med et bryllup uten en eneste forpliktelse til å gjøre noe annet enn å være Arild. I tillegg fikk vi ett unntak; at det ikke ble noe helaften på Alexandra etter Vivians spel i Geiranger kirke, men aftenen ble på Geiranger Hotell etter et mellomspill med fottur opp til Storsæterfossen sammen med Unni Lise og Frank.

September/oktober

September startet med «Tur for endre herrer» til Geiranger uten Thom Jakob. Thora, hans mor på 94 er skrøpelig, og de er urolige for at noe skal skje i disse dager. Nå gikk det heldigvis over. I tillegg er hun nå trygt plassert i institusjon og blir tatt hånd om av folk som kan slikt. Det er godt å vite. Men Gunnar og jeg kunne jo ikke bare oss og reiste alene med veglause garder i sikte, samt en vond venstrefot på slep for meg. Det var ikke bare ei ku laus. Og den siste lause kua fant jeg på vei opp til Storsæterfossen for andre gang i år. Foten var ikke til å diskutere med. Den hadde sagt sitt, og ville ikke forstyrres. Men likevel – en perfekt tur på alle måter fra torsdag til søndag, godt beskrevet i min private dagbok med tilhørende bilder fra turen.

Oktober startet med en helt annen opplevelse. Vivian og jeg reiste til Lindos Blue Hotell på Rhodos. Et herlig sted dette Lindos Blue. Perfekt hotell for bading, lesing og avslapping. Jeg anbefaler stedet og hotellet, men ikke meg selv som reiseselskap. Det må da være kjedelig å reise sammen med en mann som helst bare vil bla i en bok og reflektere over tekster. Når det er sagt må jeg skynde meg å legge til; Vivian påstår at det går helt fint. På slutten av ferien begynte til og med min venstre fot å delta i samværet. Den hadde da vært i tenkeboksen i over en måned.

Høsten har ellers vært mild og uendelig god mot oss. På alle måter. «Count your Blessings, name them one by one».

Toppatunet brukes nesten ikke privat. Det er synd. Jeg trives der. Og du verden hva det betyr for min reisevirksomhet i Argus. Så noen opphør av kontrakt ligger ikke i lufta.

November
En stille og mørk måned. Også for kirken og samfunnet:

Det vil koste å fremme denne trosbekjennelsen. Frelsen er gratis – men den er ikke billig!

• Ekteskapet er pr. definisjon en skaperordning for mann og kvinne
• Relasjonen mellom mor, far og barn er unik og vesensforskjellig fra alle andre relasjoner.
• Barn har en medfødt og gudegitt rett til sin egen mor og far.
• Mor og far er unike personer i et barns liv. Verken mor eller far er overflødig.
• Barn er en gave, ikke en rettighet for voksne å skaffe seg, dvs. som planlagt farløse eller morløse barn.
• Det er en kulturell katastrofe når sæd og egg, donorer og surrogatmødre på barnemarkedet blir sidestilt med mor og far.
• På sikt vil denne barnefiendtlige ideologien få uoverskuelige konsekvenser for synet på barn og menneskeverd, relasjoner og slektskap, foreldreskap og ekteskap.

Desember
Julemåneden ble avviklet på tradisjonelt vis med famile og venner hjemme på Rekdalsbakken.